Svindeltrendene som vil prege 2026
Vi har spurt Telenors sikkerhetsmiljø om hvilke svindelmetoder man bør passe litt ekstra godt på i året som kommer.
De fleste tror de ville avslørt et svindelforsøk. I 2026 stemmer ikke nødvendigvis det.
Klarer du å avsløre svindelen?
Hopp rett til årets svindeltrender, eller les videre for å lære mer om hvordan svindlerne opererer:
Det som før ofte var klønete forsøk med dårlig språk og åpenbare feil, fremstår i dag gjennomarbeidet, målrettet og troverdig.
– Svindelmetodene blir stadig vanskeligere å avsløre.
Det sier Thorbjørn Busch. Han er leder for Abuse, Fraud & Crime i Telenor, og jobber for å identifisere nye trusler, stoppe pågående angrep og styrke beredskapen før nye metoder rekker å etablere seg.
Svindel er ikke lenger enkeltstående, relativt «harmløse» hendelser utført av enkeltpersoner, men organisert kriminalitet der metodene hele tiden utvikles.
– Mange tenker fremdeles på svindel som noe som skjer sporadisk. I realiteten kan dette være systematiske, profesjonelle operasjoner, sier Busch.
Han beskriver et svindelmiljø med høy grad av spesialisering.
– Alt fra språk, grafikk, nettsider og meldinger kan kjøpes «ferdig» fra ulike aktører. Det er «crime as a service».
Svindlerne sitter heller ikke lenger på et callsenter på andre siden av kloden.
– Nå holder de seg i nærheten, noe som gjør det enklere for dem å tilpasse angrepene til norske forhold. Det blir vanligere at det ikke er tilfeldig hvem som blir kontaktet. En svindler i 2026 jobber målrettet og systematisk, forklarer han.
KI gir svindlerne et ekstra fortrinn
Busch forklarer hvordan kunstig intelligens ikke har skapt ny svindel, men heller gjort eksisterende metoder langt mer effektive.
– KI brukes særlig til å forbedre språk, formuleringer og personlige tilpasninger. Meldingene fremstår mer naturlige, mer relevante og bedre tilpasset mottakeren, sier Busch.
Det meste av arbeidet med å stoppe digital kriminalitet skjer før du rekker å merke noe som helst. I bakgrunnen monitorerer Telenor trafikk i mobil- og bredbåndsnettet, avdekker mistenkelig aktivitet og stanser kjente trusler før de når frem.
I 2026 blir denne typen beskyttelse stadig viktigere. Flere velger nå mobil- og bredbåndsleverandør basert på sikkerhet – ikke bare pris og hastighet. Derfor er sikkerhetstjenester inkludert i alle mobil- og bredbåndsabonnement fra Telenor.
Ambisjonen er klar:
Telenor skal være ditt – og hele Norges – sikkerhetsnett.
Dette gjør det vanskeligere å avsløre svindel basert på «magefølelse» alene. Samtidig nyanserer han bildet:
– Avansert deepfake finnes, men er foreløpig ikke mye brukt i den svindelen vi i Telenor ser og håndterer. De kriminelle bruker først og fremst KI til å gjøre velprøvde metoder mer personifisert, effektive og skalerbare.
Disse svindeltrendene vil prege 2026:
1. Drømmejobben? Kanskje ikke.
En metode Telenor ser en tydelig økning i, er uoppfordrede jobbtilbud.
– Det starter ofte veldig enkelt, for eksempel med en melding som bare sier «Hei» eller «Er dette deg?», forklarer Busch.
Når mottakeren svarer, ønsker de kriminelle å flytte samtalen over til meldingsapper som Telegram eller WhatsApp så fort som mulig. Det er ikke tilfeldig.
– Telenor blokkerer hvert år millioner av svindel-SMS-er. Når samtalen flyttes over til andre plattformer, faller denne beskyttelsen bort. Det vet svindlerne, sier Busch.
Derfra bygges det gradvis tillit.
– Vi i Telenor har selv erfart at disse svindlerne gir noen små, ekte utbetalinger i starten. Det gir en følelse av at dette er legitimt. Etter hvert kommer det krav om innskudd eller «investeringer» for å få flere oppgaver.
Får du uventede henvendelser om småjobber eller «enkle oppgaver», ikke svar.
Seriøse arbeidsgivere flytter ikke dialogen over til Telegram eller WhatsApp uten grunn.
Aldri betal inn penger for å «komme i gang» eller få flere oppgaver.
Stopp samtalen hvis du kjenner på press, tidspress eller skyldfølelse – det er en del av metoden.
2. Knallgode tilbud – eller knallgod felle?
Falske nettsider i seg selv er ikke et nytt fenomen, men en vedvarende svindelmetode som stadig videreutvikles.
I 2025 stanset Telenor rundt to milliarder forsøk på å lede folk til utrygge nettsider og andre trusler på nett.
I dag er de falske nettbutikkene ofte langt mer overbevisende enn før, og kan ved første øyekast se helt legitime ut.
– Mange av disse er bygget raskt ved hjelp av KI, og kan være både kopier av ekte nettbutikker og helt nye sider, sier Busch.
Kjennetegn på en falsk nettside kan være:
Profesjonelt språk og design
Falske, men troverdige anmeldelser
Kundeservice som svarer unormalt raskt
Kjente produkter til svært gunstige priser
– Faresignalene er langt mindre tydelige enn før. Ofte handler det om tidspress og tilbud som oppleves som for gode til å gå glipp av. Man kan rett og slett miste hodet litt i møte med disse «butikkene», sier Busch.
Lett å la seg lure
IKKE EKTE: Selv om bildet er av en ekte sko fra en kjent joggeskoprodusent, og tilbudet er godt ... er dette ikke ekte. Hver dag dukker det opp nye falske nettbutikker som tilsynelatende har gode tilbud, men du i stedet kan ende opp med falske produkter (eller en tømt bankkonto).
Vær skeptisk til tilbud som virker for gode til å være sanne.
Sjekk nettadresse, kontaktinformasjon og returvilkår – mangler det, er det et varseltegn.
Betal med kredittkort eller andre sikre metoder som gir deg rettigheter dersom noe går galt.
Søk opp butikken på forhånd – falske butikker har ofte nye domener og få reelle omtaler.
3. Ekte merkevare – falsk merkevare
Misbruk av kjente merkevarer i e-post er også en velprøvd og tydelig trend.
Busch sier dette er en av metodene som oftest får folk til å senke garden.
– Når avsenderen ser ut til å være en aktør du allerede stoler på, senkes terskelen umiddelbart.
– Det er nettopp derfor slike e-poster kan være så effektive, sier han.
Julie Marlen Engel Leirvåg er innholdsprodusent i Schibsted Partnerstudio og er en av dem som nylig har opplevd dette. Hun mottok en e-post som utga seg for å være fra politiet. Språket var alvorlig, tonen formell – og budskapet skapte umiddelbar uro.
– Det føltes veldig ekte. Avsenderen hadde autoritet, og det gjorde meg urolig. Jeg rakk liksom ikke å tenke før pulsen hadde økt.
– Heldigvis så jeg raskt at dette åpenbart var falskt, men hadde jeg hatt bare litt dårligere tid og brevet var formulert hakket bedre, kunne jeg fort ha funnet på å klikke på en lenke, forteller hun.
Ifølge Busch er det nettopp dette som gjør merkeforfalskning så effektivt.
– Når en melding utgir seg for å komme fra en aktør du allerede stoler på, senkes terskelen for handling. Eksempelet til Julie Marlen er heldigvis ganske svakt formulert, men med bruk av KI kan slike brev bli langt mer overbevisende. Og ofte er ett klikk nok til å føre deg videre i svindlernes spor, sier han.
Ikke stol på avsenderfeltet alene – det kan forfalskes.
Se nøye på språk, tone og lenker. Er noe litt «off», ikke klikk.
Logg heller inn på tjenesten direkte (BankID, politiet.no, Mitt Telenor) – eller bruk tjenestens app – i stedet for via lenker i e-posten.
Husk: Aktører som politiet, banken eller Skatteetaten ber deg aldri klikke deg inn via e-post for å «bekrefte identiteten din».
Snakk med foreldre og besteforeldre om dette. Meldinger som utgir seg for å komme fra bank eller politi kan oppleves ekstra troverdige, og gjør eldre uten tilstrekkelig digital kompetanse mer utsatt.
4. Flere metoder i vekst
I tillegg til hovedtrendene ser Telenor en tydelig økning i flere andre typer angrep. Disse er kanskje mindre synlige for folk flest, men brukes systematisk av profesjonelle aktører:
1. Falske annonser i sosiale medier
Svindel som spres via annonser på plattformer mange stoler på. Ofte brukes kjente merkevarer som lokkemiddel for å få folk til å klikke videre til falske nettsider.
2. QR-svindel («quishing»)
Falske QR-koder leder til nettsider som ser trygge ut, men som er laget for å stjele BankID- og kontoinformasjon. Metoden brukes blant annet på parkeringsautomater, plakater og i e-post.
3. Manipulerte søkeresultater
Svindlere får skadelige lenker til å dukke opp høyt i søk, eller skjuler dem i annonser. Resultatet er at brukeren selv klikker seg inn på en farlig side.
4. Spoofede utenlandske telefonnumre
Svindelanropene kamufleres som legitime utenlandske numre.
– Spoofing av norske nummer er i stor grad ryddet opp i gjennom målrettet arbeid i telekombransjen. Derfor ser vi nå mer misbruk av utenlandske nummer. Svindlerne tilpasser seg raskt til nye barrierer, sier Busch.
Spoofing av utenlandske numre har blitt så utbredt at Telenor blokkerte over 27 millioner svindelanrop fra utlandet 2025.
Les også: QR-koden så trygg ut. Så ble sparekontoen tømt for 42 000 kroner
Vær forsiktig med å klikke på annonser som dukker opp i sosiale medier eller søkeresultater – selv kjente merkevarer kan forfalskes.
Sjekk alltid nettadressen før du legger igjen informasjon eller foretar et kjøp.
Ikke scan QR-koder fra ukjente avsendere.
Hvis du får anrop fra utenlandske nummer du ikke kjenner: Ikke svar, eller vær ekstra varsom når du svarer.
Oppdater telefon og nettleser jevnlig. Sikkerhetsoppdateringer stopper mange av de skadelige sidene før de når deg.
Ett råd for 2026
Til tross for et mer komplekst trusselbilde, er rådet fra Busch tydelig:
– Ikke senk garden. Gi deg selv litt tid før du handler, og snakk åpent om svindel med folk rundt deg.
Han peker også på at mange vegrer seg for å dele nesten-hendelser.
– Svindel handler ikke om å være dum eller uoppmerksom. Dette er profesjonelle forsøk. Jo mer vi snakker om dem, desto vanskeligere blir det for svindlerne.
Telenor har et av landets sterkeste sikkerhetsmiljøer, og jobber kontinuerlig med å beskytte kundene sine gjennom avanserte sikkerhetsløsninger.
Samtidig inkluderes enkle og tilgjengelige sikkerhetstjenester i alle mobil- og bredbåndsabonnement. Busch understreker likevel at tekniske tiltak alltid må kombineres med bevissthet.
– Du er ikke alene. Men du må være litt på vakt.
Valgte du riktig e-post i starten av artikkelen? E-posten til høyre var ekte. Den til venstre var et svindelforsøk fra noen som utgir seg for å være fra Telenor.
Relaterte artikler
Svindel
«Otto» ble offer for kjærlighetssvindel
SikkerhetSvindel
QR-koden så trygg ut. Så ble sparekontoen tømt for 42 000 kroner
SvindelTelefonsvindel