Horrorhåpet Mike Flanagan vekker til live skrekkmesteren Edgar Allen Poe på okkult og magisk vis i «The Fall of the House of Usher».

Fra «The Haunting of Hill House» og «The Haunting of Bly Manor» til «Midnight Mass» og «The Midnight Club»: Bak alle disse skumle Netflix-seriene står den amerikanske serieskaperen, regissøren og manusforfatteren Mike Flanagan. 

Nå er 45-åringen fra Salem, Massachusetts aktuell med en ny miniserie på Netflix, der mange av skuespillerne, temaene og trekkene fra de nevnte seriene – inkludert forkjærligheten for lange og lett kronglete titler – er med videre. 

«The Fall of the House of Usher» følger den eksepsjonelt velstående og nevemagnetiske Usher-klanen – en familie som får Roy-slekta i «Succession» til å fremstå som gjengen i «Side om side». 

Øverst i hierarkiet troner patriarken Roderick Usher (Bruce Greenwood) og hans tvillingsøster Madeline (Mary McDonnell), som har bygd opp familieimperiet via det gjennomkorrupte farmasøytiske selskapet Fortunato. 

Når Rodericks mange barn begynner å dø under mystiske og groteske omstendigheter, blir det raskt åpenbart at noen er ute etter å utslette Usher-familien fra jordens overflate. Men hvorfor? 

Mysteriet rulles opp gjennom åtte timelange episoder, og i begivenhetenes sentrum lurer den gåtefulle og genuint creepy kvinneskikkelsen Verna (Carla Gugino).

Dette er ikke den første TV-serien Mike Flanagan har skapt som på vellykket vis lener seg mot klassisk horrorlitteratur. «The Haunting of Hill House» baserte seg på Shirley Jacksons spøkelsesroman med samme navn fra 1959, mens «The Haunting of Bly Manor» var en filmatisering av Henry James’ langnovelle «Turn of the Screw» (1898). 

Forfatteren som gjennomsyrer hvert fiber av «The Fall of the House of Usher», er kanskje den største skrekkmesteren av dem alle: Edgar Allen Poe (1809–1849). Selv om rammefortellingen i serien er løst basert på novellen med samme navn, dukker drøssevis av andre sentrale Poe-verker også opp i handlingen – deriblant «The Raven», «The Tell-Tale Heart» og «The Murders in the Rue Morgue». 

Legg til et vell av andre lekre Poe-detaljer som snor seg gjennom mysteriet, bare i moderne, sexy og iskald drakt, og du har et rikt og fengslende serieunivers.   

«The Fall of the House of Usher» er befolket av skuespillere som har samarbeidet med Mike Flanagan tidligere, deriblant nevnte Greenwood og Gugino, som stråler som henholdsvis privilegert drittsekk og demonisk kraft. 

De seks arvingene er også en minneverdig grufull bukett mennesker, fra den sprengkåte og narsissistiske yngstesønnen Prospero (Sauriyan Sapkota) til det skruppelløse PR-geniet Camille (Kate Siegel). Begge ender sine dager på sjokkerende brutalt (og temmelig fortjent) vis.  

Prisen for den mest overraskende birollen går imidlertid til Mark Hamill – best kjent som Luke Skywalker i «Star Wars»-filmen – som her spiller den stillferdig truende familieadvokaten Arthur Pym.

Ting kan tyde på at dette blir Flanagans siste Netflix-produksjon på en stund – på tampen av fjoråret signerte han en kontrakt med Amazon, der han ifølge ryktene skal filmatisere Stephen Kings «ufilmatiserbare» romanserie «The Dark Tower». 

I så fall er dette et verdig punktum. Det mener også anmelderne, som jevnt over er positive til «The Fall of the House of Usher». IGNs TV-kritiker Amelia Emberwing gir serien full pott, skriver at «den leverer rundt hver sving» og konkluderer slik: 

– Du kommer til å skrike, du kommer til å gråte, og når den først er over, kan du kjapt komme til å begynne på den på nytt.

Det er med andre ord bare å låse døra og snurre skrekk.