Trykker du på denne lenken, tar mobilen bilde av deg – og deler det videre
Politiet advarer mot ulovlig mobiltrend: – Kan få store og uante konsekvenser.
– Hvis du trykker på lenken, blir du tatt bilde av. Bildet av deg blir da delt i grupper på sosiale medier, advarte nylig politiets nettpatrulje i Sør-Øst politidistrikt i en Facebook-post.
Lenkene det vises til blir ifølge politiet spredt på sosiale medier akkurat nå, og spesielt blant ungdommer.
Hva er egentlig disse lenkene – og hva bør du være oppmerksom på for å unngå å bli lurt?
Blir lurt til å trykke
– De siste ukene har flere kontaktet oss om slike lenker, som de typisk har fått via direktemeldinger i ulike sosiale medier, forteller Mads Holmern, fagleder for politiets nettpatrulje i Sør-Øst politidistrikt.
Gjennomgående for mange av meldingene er at de blir sendt mellom venner og bekjente, som en «prank» eller spøk. Men det som kanskje starter som en spøk, kan fort få alvorlige konsekvenser.
Typisk blir mottakeren forsøkt lurt til å trykke på lenken, for eksempel ved at det står «sjekk ut denne kule videoen» eller lignende. Ettersom lenkene gjerne har «tiktok», «snapchat» eller «instagram» i adressenavnet, er det lett å tro at den har noe med disse appene å gjøre.
– Men trykker du på lenken, vil mobilen prøve å ta bilde av deg – og sende det videre ut på nettet, sier Holmern.
– Vi maser jo hele tiden om at man ikke skal klikke på ukjente lenker, men i disse tilfellene går det gjerne veldig fort. Og får du en lenke tilsendt fra noen du kjenner, er det jo lett å tro at det er noe ålreit.
Det er heller ikke utenkelig at denne metoden kan misbrukes av fremmede og kriminelle på andre kyniske måter som svindel og utpressing, påpeker han.
– Uansett er det viktig at du ikke trykker på disse lenkene, sier Holmern.
Tar bilde uten samtykke
Bildet lastes opp til en privat gruppe i meldingstjenesten Telegram. Her får den som sendte lenken tilgang til det, sammen med annen informasjon som sted og IP-adresse. Det er usikkert om bildet også sendes andre steder.
– Enten dette er ment som en «prank» eller ikke, tar du faktisk bilde av noen uten samtykke om du sender en slik lenke. Det er i utgangpunktet ikke greit, og kan raskt også være straffbart, sier Holmern og legger til:
– Skjer det når noen er på vei ut av dusjen eller lignende, snakker vi fort om en integritetskrenkelse – som i verste fall kan straffes med bøter eller fengsel.
Avbildet i sårbare situasjoner
Politiet har allerede sett flere eksempler på at spredningen av slike lenker kan ha uheldige konsekvenser.
Før jul meldte for eksempel Rogalands Avis om en jente som trykket på en slik lenke i en russegruppe på Instagram.
Jenta, som ikke var fullt påkledd, opplevde da at mobilen tok et intimt bilde av henne – som straks ble delt med alle i russegruppen. I etterkant ble bildet også delt videre av russegruppens medlemmer.
I samme artikkel beskriver Politiets nettpatrulje Sør-Vest at samme lenke er blitt sendt til svært mange ungdommer i distriktet, og at flere skal være avbildet i sårbare situasjoner.
Vær forsiktig med å trykke på ukjente lenker.
Sjekk lenken, den kan se nesten ekte ut – men slutter kanskje på .ru istedenfor .com.
Vær skeptisk selv om lenken kommer fra venner.
Ikke gi nettsider tilgang til kameraet ditt.
Si fra hvis du opplever noe ubehagelig.
Unngå å sende slike lenker til venner – spøk kan fort bli alvor.
Hvordan kan lenkene ta bilder av deg?
Ifølge sikkerhetsanalytiker Jan Roger Wilkens i Telenor er det lett å tro at disse lenkene kan ha noe med Instagram, TikTok eller Snapchat å gjøre, siden disse navnene står i nettadressene som deles.
– Dette er bare for å øke sannsynligheten for at noen skal trykke på dem. I realiteten er dette lenker til vanlige nettsider som blir åpnet av nettleseren i mobilen, sier Wilkens.
Nettsiden ber mobilen om å ta et bilde med frontkameraet på mobilen, og laster dette deretter opp til meldingstjenesten Telegram.
Det er også i Telegram lenkene lages i første omgang, via en bot (automatisert bruker) som tilsynelatende har opphav i et arabisktalende land. Boten lager flere unike lenker, som kan sendes til «offeret» – for eksempel som en direktemelding i sosiale medier.
– Trykker du på en slik lenke, vil mobilen varsle deg om at nettleseren prøver å få tilgang til kameraet ditt. Dette bør du alltid si nei til. Men vi vet jo også at nysgjerrige og utålmodige barn og unge lett kan akseptere dette for å se hva som skjuler seg bak lenken, sier Wilkens.
Sikkerhetsanalytikeren forteller at Telenor fortløpende legger inn aktuelle nettadresser i sikkerhetsfilteret Nettvern, som er inkludert i alle Telenors mobilabonnement og bredbåndsabonnement.
Trykker du på en slik lenke mens du surfer på Telenors nett, vil Nettvern hindre deg fra å komme inn på nettsiden som prøver å ta bilde av deg.
– Tør å si fra!
Selv om Politiets nettpatrulje Sør-Øst har mottatt et titall henvendelser om dette de siste ukene, sier Holmern at dette nok bare er toppen av isfjellet:
– Det er en utfordring at barn og unge i liten grad sier fra når de blir utsatt for ubehagelige ting på nett.
Han beskriver hvordan mange har utviklet en digital robusthet, der de bare «klikker bort» fæle ting.
– For mange kan det å bli avbildet slik mot sin vilje bare være nok en ting i rekken av voldsvideoer og annet grovt innhold de eksponeres for på nettet.
– Det vi nå prøver å få ut, er at barn og unge må tørre å si fra. Får du en slik melding, eller blir avbildet mot din vilje, er det greit å si fra til den som har sendt det at du opplever det som dårlig gjort, sier Holmern.
– Blir du ikke møtt med forståelse, må du også tørre å løfte det til en voksen, enten det er foreldre, en lærer – eller oss i Nettpatruljen.
Mange står alene med dette uten verktøy til å håndtere det, påpeker han – noe som kan få uheldige konsekvenser på sikt:
– Barn og unge er i stor grad overlatt til seg selv på nettet, og det er noe vi voksne nok har tatt litt for lett på. Vi må koble oss tettere på, og få en større innsikt i hva som skjer.
Har du opplevd å bli avbildet mot din vilje, eller at bilder av deg spres på nett?
Med tjenesten Nettslett, som er inkludert i alle Telenors private mobilabonnement, får du advokatbistand hvis du blir utsatt for netthets, eller privat innhold kommer på avveie.
Nettslett dekker juridisk rådgivning, utgifter til advokat, tapt lønnsinntekt og psykolog.
Relaterte artikler
Sikkerhetmobilabonnement
Hvorfor har det blitt så ubehagelig for oss å snakke i telefonen?
NettvernSikkerhetSvindel
Svindelanropene du aldri fikk: Slik gjør spoofing-filteret hverdagen din bedre
Nettvern