«Får jeg pengene mine tilbake?» Fire vanlige spørsmål om nettsvindel

Mystiske e-postlenker, anrop fra ukjente numre, uventede inkassokrav og meldinger om pakker du aldri har bestilt: Digitale svindelforsøk har nærmest blitt et hverdagsfenomen i 2024. 

Likevel er det ikke alltid lett å vite hva man skal tenke eller gjøre når svindlerne tar kontakt. 

Med sikkerhetspakken SAFE fra Telenor er du ikke bare beskyttet mot svindel, du har også inkludert juridisk rådgivning fra HELP forsikring.

Det betyr at du alltid kan ringe og stille spørsmål, om det er noe du lurer på – enten du har blitt svindlet, mistenker at du har blitt utsatt for svindel eller bare har spørsmål rundt digital kriminalitet.

Advokat Petter Dines Olsen i HELP forteller at han ønsker at terskelen for å benytte seg av rådgivningen skal være veldig lav. 

– Det er kjempebra at folk tar kontakt, for da får vi avdekket om det er noen risiko for svindel. Om du er bekymret, er det bedre om du ringer én gang for mye enn én for lite, oppfordrer Dines Olsen. 

Men hva er det egentlig de som ringer til HELP lurer mest på?

Her er noen av spørsmålene advokaten oftest får, og svarene han pleier å gi. Og selv om du kjenner deg igjen, oppfordrer han likevel alle til å ta kontakt med HELP om de skulle havne i noen av situasjonene, da ingen saker er like.

Blant de vanligste svindlene i dag er såkalte sikkerhetskonto-svindler, hvor svindlerne utgir seg for å være noen du stoler på (for eksempel noen fra banken eller politiet) for å manipulere deg. 

De forteller at noen prøver å trekke penger fra kontoen din, og oppfordrer deg til å overføre dem til en sikkerhetskonto som de oppretter for deg – som i realiteten er de kriminelles konto.

– I situasjoner som dette er du ikke ansvarlig, fordi du har blitt manipulert til å tro at du overfører penger til en sikker konto, forteller Dines Olsen.

– Når du har gitt banken beskjed om svindelen, så plikter banken etter finansavtaleloven å overføre pengene tilbake til din konto innen utgangen av neste virkedag, slik at du ikke skal stå på bar bakke med en tom bankkonto.

– Denne plikten unnlater dessverre bankene i flere saker å overholde. Som SAFE-kunde hjelper vi deg, slik at du ikke risikerer å bli holdt ansvarlig, sier han. 

Den siste tiden har advokatene i HELP sett en økning i såkalte investeringssvindler, hvor falske nettannonser lokker offeret til å investere store summer, for eksempel i falsk kryptovaluta.

Mange av ofrene for denne typen svindler innser ikke at de har blitt lurt før lenge etter at de har overført pengene. Dines Olsen forteller at dette kan være svært skambelagt, og at mange derfor ikke tør å stå frem eller be om hjelp. 

– Det som er vanskelig med disse sakene er at ofrene faktisk har forsøkt å gjøre en investering, selv om pengene i realiteten går i lommen på kriminelle. Derfor er du i utgangspunktet ansvarlig for transaksjonene etter loven, forteller Dines Olsen. 

Likevel finnes det muligheter for å få erstatning, under visse omstendigheter. 

– Banken kan imidlertid ha et ansvar, dersom transaksjonene var svært mistenkelige. Dette er fordi banken i egenskap av å være en profesjonell part har en omsorgsplikt for sine kunder. De kan ikke uten videre tillate uvanlige transaksjoner uten å gripe inn, sier advokaten.

Selv om banken kan ha et ansvar, understreker han imidlertid at forebygging er den aller beste medisinen mot investeringssvindel – og at det er lurt å holde seg oppdatert på hvilke metoder som brukes aktivt av kriminelle.

Phishing-svindler har ofte som mål å lure fra deg viktig informasjon, som for eksempel din BankID. 

Et typisk phishing-scenario er at du blir tilsendt et falskt inkassokrav som oppfordrer deg til å logge deg inn på en falsk nettside for å betale, der svindlerne stjeler informasjonen din. 

– I slike situasjoner er folk redde og lurer på om informasjonen de har gitt fra seg kan misbrukes – og om dette kan føre til økonomisk ruin, sier Dines Olsen. 

– Det gjør det ikke, om du oppdager og får stanset det i tide. 

Han har også et råd til nordmenn som mottar slike meldinger: 

– Vi nordmenn må lære oss å ta det litt med ro. Det er ingenting som haster så mye. Om noe går til inkasso, så får du en betalingspåminnelse først. Har du ikke fått det, og du blir fortalt at du må betale nå, så er det ikke i henhold til loven.

Tips: Ta deg god tid når du leser e-post eller SMS. Spør deg selv hva avsenderen egentlig vil at du skal gjøre. Forventer du en slik henvendelse? Er det noe du vanligvis får fra avsenderen?

Noe advokatene i HELP har sett mye av i vår og sommer er utpressing basert på spredning av intime bilder på nett. 

I et slikt scenario er offeret som regel en gutt eller en mann, som har pratet med en tilsynelatende vanlig norsk jente via Tinder. Jenta sender gjerne et intimt bilde av seg selv, som gjør at gutten kanskje følger opp med et intimt bilde av seg selv.

Deretter starter utpressingen. Om ikke offeret betaler en viss sum, truer utpresseren med å spre bildene på nett og sende dem til offerets venner og familie. 

– Her gjelder det å ta kontakt med oss raskt. Ikke overfør penger, blokkér på alle flater. Ring oss heller én gang til, om du blir usikker, sier Dines Olsen. 

Advokaten oppfordrer også til å anmelde, selv om man kanskje skammer seg.

– Jeg tror det gir en trygghet å ha noen som kan stå i situasjonen sammen med deg. Vi har taushetsplikt og snakker med flere som er i samme situasjon, sier Dines Olsen. 

Tips: Med SAFE har du også tilgang til Nettslett – en tjeneste som hjelper deg med å fjerne uønsket materiale på nett.