Hva er kryptokapring? Slik kan maskinen din misbrukes til kryptomining

Fikk du med deg disse svimlende svindeltallene?: 

I 2023 stanset Telenor over 300 millioner forsøk på digital kriminalitet bare i oktober, november og desember, ifølge Telenors Sikkerhetspuls for fjerde kvartal. Nettvern og Nettvern+ tok unna det aller meste: Sikkerhetsfiltrene sørget for hele 293 millioner blokkeringer.

Dette var en økning på rundt 29 prosent fra kvartalet før, og kan i stor grad knyttes til kryptomining – altså utvinning av kryptovaluta.

Selv om dette er noe de færreste driver med, kan hackere tjene godt på å utnytte vanlige folk for å tjene kryptovaluta. I fjor høst skjøt nemlig verdien av kryptovalutaer til himmels, og kriminelle så sitt snitt til å trappe opp det som kalles for kryptokapring.

Vi skal se nærmere på hva kryptokapring er, og hvorfor det kan ramme nettopp deg.

• Nettvern+ stopper forsøk på kryptokapring av enhetene dine

La oss først forklare kort noen begreper som kan være ukjente for mange:

Til forskjell fra tradisjonell valuta, kontrolleres ikke kryptovaluta av en sentral myndighet, som for eksempel Norges Bank. I stedet styres det av et desentralisert nettverk av frivillige på en såkalt blokkjede. 

Hver gang noen vil betale med en kryptovaluta, må dette «bekreftes» av noen andre. Når transaksjonen bekreftes, gjennomføres betalingen og blir lagret på blokkjeden – for evig og alltid.

Det er denne bekreftelsesprosessen som er årsaken til at kryptokapring kan være så lønnsomt for kriminelle. I praksis består dette av at avansert programvare utfører svært kompliserte matematiske utregninger, noe som krever uhyre strømkrevende datakraft. 

For at de frivillige skal være interessert i å bruke datakraft på å bekrefte kryptotransaksjoner, blir de belønnet med kryptovaluta. Det er dette som kalles kryptomining – og er i seg selv helt lovlig.

Det som derimot ikke er lov, er å misbruke andres datamaskiner, mobiler og nettbrett for å utvinne kryptovaluta. Dette er kryptokapring.

Kriminelle som driver med dette, forsøker å lure deg til å laste ned skadelig programvare som de kan bruke til kryptomining. Programvaren utfører altså de strømkrevende utregningene på din enhet og sender resultatene til hackerne via internett.

Gevinsten er åpenbar: 

• Verdien av én Bitcoin, som riktignok kan svinge kraftig, nærmet seg 490 000 kroner i fjor høst.

• Strømbehovet for å gjennomføre én enkelt transaksjon? I snitt 777,84 kWh, ifølge plattformen Digiconomist.

• Til sammenligning tilsvarer det 19 dagers strømforbruk for en gjennomsnittlig norsk husholdning i 2022.

Ved å kapre enhetene til vanlige folk eller virksomheter, kan altså kriminelle få kloa i enorme verdier – uten å måtte betale strømregninga.

Dessverre er kryptokapring vanskelig å avdekke – du kan bli rammet uten å legge merke til det. Du kan nemlig ha lastet ned programvaren etter å ha trykket på en lenke i en e-post eller SMS, besøket en falsk nettside eller klikket på en nettannonse som du trodde var ekte vare. 

Likevel er det noen ting du kan se etter. Kryptokapring er nemlig svært ressurskrevende og kan føre til at …

• enheten blir tregere – og får redusert ytelsen eller krasjer oftere.

• enheten blir varmere – og overopphetes oftere enn normalt, noe som kan forkorte levetiden.

• enheten går raskere tom for strøm – siden ressurskrevende programvare kjøres i bakgrunnen.

For å beskytte deg mot kryptokapring – og annen nettkriminalitet – bør du være skeptisk til lenker, annonser og nettsider. Sørg også for å alltid oppdatere apper og programvare til nyeste versjon. Det kan også være en idé å ta i bruk et antivirusprogram.

Husk også å aktivere Nettvern+, som altså blokkerer alle forsøk på kryptokapring.

• Sjekk om Nettvern er på