Har ditt barn blitt truet på nett, eller fått privat innhold på avveie?

– Det vi tenker på her, er krenkende ytringer eller kommentarer og bilder. Dette er subjektivt, men for at vi som advokater skal kunne gjøre noe må det være tale om krenkende og lovstridige ytringer eller kommentarer som kan innebære et erstatningsansvar, sier Kleveland. 

Dette kan for eksempel være:

• Ytring om at vedkommende har stjålet noe 
• Ytring om at vedkommende har en alvorlig smittsom sykdom 
• Ytring om at vedkommende støtter ekstremisme 
• Ytring om at vedkommende har seksuell kontakt med mindreårige

– Selv om ytringen/kommentaren ikke er lovstridig, vil vi alltid vurdere om og eventuelt hva som kan gjøres i det konkrete tilfellet i form av gi råd, og ved behov bistand, til abonnenten – eller til foreldre i de tilfeller der de er eier av barnas abonnement, sier Kleveland. 

Typen krenkende innhold varierer ifølge advokaten gjerne etter aldersgruppe. Spesielt med tanke på barn og unge vil man ofte oppleve at det krenkende innholdet kommer i form av bilder som er publisert uten deres samtykke. Det kan også være snakk om trusler, for eksempel fra en klassekamerat, om å dele bilder.

– Det kommer an på hvor publiseringen eller delingen har skjedd. Det første er å forsøke å kartlegge hvordan og hvorfor innholdet er publisert og hva som kan være kilden. Deretter må fremgangsmåten velges avhengig av om det er snakk om deling mellom privatpersoner, publisering på en nettside, sosialt medium og så videre. I mange tilfeller kan det være lurt å se an situasjonen. Reagerer man for fort og for hardt kan situasjonen ofte forverres, sier Kleveland, og kommer med følgende innledende råd:

– Første steg er ofte å sende en høflig henvendelse til den som har delt eller publisert innholdet, der man ber om at det slettes eller fjernes.

– I de fleste tilfeller bør man forsøke å snakke om situasjonen og det som har skjedd uten å kjefte på den som er krenket eller si at de har gjort noe dumt. Det fører som regel bare til at barnet/de det gjelder ikke tør å snakke med foreldrene eller andre nære, sier Kleveland. 

Han forteller at den første utfordringen ofte nettopp er å tørre å snakke med noen om det som har skjedd, uten å bli møtt med at de har gjort noe galt.

– De som kontakter oss, føler ofte en trygghet i å snakke med noen om det som har skjedd og få vite litt mer om hva som kan og bør gjøres videre. En slik trygghet kan foreldre også gi i de fleste tilfellene, ettersom mange foreldre har vokst opp med sosiale medier og bør kjenne til sidene ved å bruke disse, sier Kleveland.

– I mange tilfeller kan ikke barnet noe for at innholdet er publisert eller delt. Enten fordi de ikke har hatt kontroll over det selv, eller fordi de ikke har kjennskap til hva som kan eller bør deles, samt konsekvensene av å dele eller publisere noe.

– Foreldre bør prøve en forsiktig tilnærming til situasjonen. Snakk først litt rundt og generelt om emnet. Eksempelvis ved å snakke litt om bruk av mobiltelefoner, hva disse kan brukes til, bruk av sosiale medier, deling av bilder, ytringer og kommentarer, blogger og så videre, sier Kleveland.

– Deretter kan man høre om barnet kjenner eller har hørt om noen andre som har fått noen kommentarer skrevet om seg som de ikke likte, eller om det har vært delt bilder fra for eksempel en skoletur, fest, trening, garderobe. Det kan også dreie seg om en i klassen eller andre elever på skolen – barn får med seg mer enn man tror.