5 myter om 5G forklart

Som første mobiloperatør skrudde Telenor 13. mars 2020 på fremtidens mobilnett 5G i Norge. Først ut var Trondheim – samt på de stedene der Telenor har hatt 5G-pilotprosjekter, i Kongsberg, Elverum, Fornebu og Spikersuppa i Oslo.

I tiden som kommer vil 5G-nettet bygges ut videre og åpne stadig flere steder. Oslo, Bergen, Stavanger og Sandnes får det i løpet av 2020.

Den nye 5G-teknologien åpner dørene for mange muligheter vi ikke har med dagens 4G-nett. Som forhenværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup beskriver det, vil vi kunne se muligheter «vi ikke kjenner til og klarer å forestille oss i dag.»

Ved innføring av ny teknologi, oppstår det gjerne myter og potensielle misoppfatninger – det gjelder også med 5G.

Her har vi tatt for oss fem av de største spørsmålene knyttet til 5G og gått dem nærmere etter i sømmene:

Med 4G-nettet opplever man gjerne også at farten synker om mange bruker nettet samtidig. Dette vil ikke skje på samme måte med 5G, som kan håndtere svært mange enheter som er oppkoblet samtidig – uten problemer. Det er en stor fordel også når det kommer til de mange millioner av nye Internet of Things-enheter (IoT) som skal kobles opp mot internett de neste årene. 5G-nettet kan effektivt håndtere disse enhetene uten at det går på bekostning av annen trafikk på nettet, noe som åpner for en lang rekke nye bruksområder av mobilnettet for kommersielle og industrielle aktører.

Ved at man på 5G kan skivedele nettet – altså føre forskjellige typer trafikk gjennom dedikerte deler av nettet – er det også mulig å gi forskjellige typer nettrafikk ulik prioritering. For eksempel kan nødkommunikasjon sikres i en egen del av nettet, uten å bli påvirket eller hindret av øvrig trafikk.

Mer spennende blir det på sikt: De nye mulighetene 5G-nettet gir vil kunne åpne opp for teknologi som i dag er uforløst – enten det er selvkjørende biler, fjernkirurgi eller AR-tjenester i sanntid, alt sammen sikret med garantert tjenestekvalitet.

Dette er teknologi som stiller strenge krav til responstiden i nettet, som raskt blir et problem over dagens 4G-nett. Via 5G, der det tilnærmet er null forsinkelse mellom enhet og server, vil det derimot kunne åpne seg enorme muligheter straks teknologien blir tilgjengelig for mange og kan utforskes.

5G representerer 7-10 år med oppsamlet erfaring om hvordan 4G kan forbedres og gjøres mer effektiv. Fra dagen vi i Telenor Norge startet å bygge 4G, tok det syv år før vi oppnådde en befolkningsdekning på 99 prosent. Nå som vi starter en ny epoke med 5G, vil vi mest sannsynlig bruke like lang tid på å bygge ut 5G til hele befolkningen.

4G og 5G vil eksistere sammen i mange år, der vi i første omgang vil oppleve raskere hastigheter – før et frittstående 5G-nett på sikt for fullt vil åpne opp for mulighetene beskrevet ovenfor.

Det blir ofte sagt at 5G i utgangspunktet har en noe lavere rekkevidde enn 4G. Dette er en sannhet med modifikasjoner, ettersom rekkevidden avhenger av frekvensene som blir brukt. Lave frekvensbånd når langt og har bedre inntrengning i bygninger, mens høye frekvensbånd gir mye kapasitet på kortere distanser. På sikt skal alle disse frekvensbåndene brukes til 5G.

Telenors utbygging av 5G vil i stor grad basere seg på frekvensbåndene 700MHz til 3800MHz, som allerede blir brukt til 4G i dag. Derfor vil Telenor primært utnytte de eksisterende basestasjonene som i dag leverer 4G-signaler – der 5G vil kunne gi spesielt gode mobilopplevelser i områder med høy befolkningstetthet.

Basestasjonene er plassert for best mulig dekning for mobiltelefoner, noe som er med på å redusere effektbruken av disse – som igjen er med på å redusere stråling.

Nei. Selv om 5G kan gi god mobildekning i områder med svært mange mennesker, kommer teknologien også til stor nytte i områder der det bor få folk. Telenor har satt et mål om å bygge ut 5G med samme befolkningdekning som 4G har i dag innen 2024 – du kan lese mer om de offensive utbyggingsplanene her.

Takket være de store datamengdene som kan overføres med høye hastigheter over 5G, egner teknologien seg også godt som en erstatning for kobber- eller fibernett. Trådløst Bredbånd vil dermed komme til stor nytte i områder der kablet nett ikke finnes eller er planlagt bygget ut – men også som et godt alternativ om du bare vil ha et trådløst og minst like godt alternativ også der andre tilbud er tilgjengelig.

Telenor har gjennomfør en rekke pilottester der 5G er brukt som et alternativ til kablet hjemmenett, blant annet i Kongsberg – der erfaringene var svært gode.

Som operatør bygger og drifter Telenor nettverkene i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og krav fra myndighetene, samt høye forventninger og krav fra kundene. Hele tiden gjøres dette med et kontinuerlig fokus på sikkerhet, uavhengig av underleverandør – og når vi velger leverandører er dette basert på krav fra myndigheter, lokalt lovverk og Telenors egne vurderinger av forsvarlig sikkerhet. Disse standardene er fulgt uavhengig av hvilke land våre leverandører kommer fra.

Det er viktig å understreke at det er Telenor Norge som bygger og selv drifter et mobilnett i verdensklasse, med god kontroll på utstyret, et høykompetent sikkerhetsmiljø og en omfattende og god sikkerhetsovervåking i bunn.

Det er på verdensbasis ikke gjennomført et stort antall målinger av 5G, ettersom teknologien fortsatt er under utvikling og testes i begrenset omfang. Men de målingene som er gjort, viser ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA, tidligere Statens strålevern) at den totale strålingen fra mobil- og radiosendere som vi utsettes for i dag er svak – og ligger langt under grenseverdiene satt av Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP). Alle Telenors basestasjoner, inkludert dem med 5G, ligger også langt under disse grenseverdiene.

Ifølge direktoratet er det «ingen grunn til å tro at innføring av 5G vil endre dette» – og det er heller «ikke grunn til å bekymre seg for at 5G er helsefarlig ut fra den kunnskapen vi sitter på i dag.» Ifølge Folkehelseinstituttet er det også «rimelig sikkert» at utstyr som basestasjoner, trådløse nettverk, tv-sendere og andres mobiltelefoner «ikke er forbundet med helserisiko».

Telenor tar sitt samfunnsansvare på alvor og er opptatt av å følge retningslinjene til myndighetene til enhver tid. Det er DSA som har ansvaret for riktig nivå av stråling og som forvalter grenseverdiene Telenor etterfølger. Disse grenseverdiene er utviklet og anbefalt av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og deres strålingskomité – ICNIRP.

Du kan lese mer om 5G og stråling i denne artikkelen.