Nettvern-blokkeringer

Telenor har sikkerhetsfiltre (Nettvern og Nettvern+) som blokker innhold og beskytter deg mot utrygge nettsider, både på mobilnett og bredbånd. Sikkerhetsfilteret Nettvern er automatisk aktivert og inkludert i alle private mobil- og bredbåndsabonnement fra Telenor. Mens Nettvern+ er et forsterket sikkerhetsfilter som er inkludert i alle bredbåndsabonnement samt utvalgte mobilabonnement fra Telenor. Til forskjell fra Nettvern, må Nettvern+ aktiveres av brukerne selv.

Dette kvartalet foretok Nettvern-filtrene våre 293 millioner blokkeringer, dette er en økning på 29% sammenlignet med sist kvartal, der vi foretok 227 millioner blokkeringer. I likhet med tredje kvartal gjøres det flest blokkeringer mot kjente svindelsider. Hele 191 millioner av blokkeringene faller inn under denne kategorien.  

Kryptoutvinning og phishing øker voldsomt

Kryptoutvinning og phishing er to kategorier hvor vi ser en markant økning i blokkeringer i dette kvartalet sammenlignet med forrige kvartal.

Vårt forsterkede sikkerhetsfilter Nettvern+ blokkerer alle nettsider og programvare som vil utvinne kryptovaluta på en enhet (mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin). Sikkerhetsfilteret blokkerer alle forsøk på kryptoutvinning, uavhengig av om brukeren har lastet ned slik programvare med overlegg, eller om de er offer for svindelforsøk. Vi kan med andre ord ikke slå fast at alle blokkeringene kommer som følge av ulovlig aktivitet. Økningen av antall blokkeringer er imidlertid så høy at det er grunn til å tro at mange av disse blokkeringene dreier seg om såkalt kryptokapring.

Dette er en form for digital kriminalitet der ofrene blir lurt til å laste ned skadelig programvare som deretter misbrukes til å utvinne kryptovaluta. Utvinning av kryptovaluta er i seg selv ikke ulovlig, men krever mye dataminne og strøm. Ved å misbruke andres enheter kan de kriminelle tjene penger uten å måtte dekke kostnadene forbundet med kryptoutvinning selv. Denne formen for nettkriminalitet kan være vanskelig å avdekke, men gir seg typisk utslag i at enheten blir tregere og bruker vesentlig mer strøm enn ellers.

Økningen i blokkeringer knyttet til kryptoutvinning kan ha sammenheng med at flere kryptovalutaer økte betydelig i verdi gjennom høsten. Dette har nok gjort det mer attraktivt for kriminelle å infisere andre folks enheter med programvare for kryptoutvinning.  

I tillegg ser vi at forsøk på å installere skadelig programvare øker betydelig. Dette er en svindelform som er beslektet med kryptokapring, men hvor de kriminelle har et annet motiv.

Høysesong for phishing

Det er ikke overraskende at antall blokkerte phishingforsøk øker betydelig i fjerde kvartal. I perioder med økt netthandel som for eksempel etter Black Week i november og i forbindelse med julehandelen ser vi ofte en slik økning. Tilsynelatende gode tilbud, falske leveranse- og hentemeldinger, falske inkassovarsler og lignende har større gjennomslagskraft hos forbrukerne i perioder som dette, når forbrukere bestiller varer og venter på pakkeleveringer. Man er mindre skeptisk til å klikke på lenker og følge instrukser om å oppgi personlig informasjon. I tillegg er meldingene man mottar utformet på en slik måte som gjør det vanskelig å skille dem fra ekte kommunikasjon man allerede har med nettbutikker og leverandører.

Telenor blokkerte 11,2 millioner svindelanrop i årets siste kvartal, en betydelig økning sammenlignet med tredje kvartal. I november så vi en bølge av såkalt politisvindel, der hensikten var å skaffe seg tilgang til ofrenes Bank-ID.

Vi har også sett svært mange tilfeller av Paypal-svindel, hvor ofre har blitt oppringt fra norske mobilnumre. En automatisk stemme opplyser at Paypal er i ferd med å trekke penger fra kontoen din, og man får beskjed om å taste 1 for å få hjelp til å kansellere transaksjonen. Man bli deretter satt over til en operatør som vil bistå deg med dette. I virkeligheten er dette en person som ønsker få tilgang til for eksempel Bank-ID eller andre personopplysninger som kan misbrukes. Denne svindelformen er en variant av Microsoft- og Amazonsvindel man har sett tidligere, hvor de kriminelle har som hensikt å skaffe seg tilgang til bankinformasjon eller Bank-ID.

Felles for begge svindelmetodene er at det er norske mobilnumre som er spoofet. Det vil si at de kriminelle skjuler seg bak norske mobilnumre. Dette øker sannsynligheten for at ofrene besvarer anropene. Det er også vanskeligere for teleoperatørene å avdekke at dette er svindelforsøk og dermed blokkere anropet.

Telenor blokkerte totalt 31,4 millioner svindelanrop i Norge i løpet av hele 2023. Blokkerte svindelanrop dette kvartalet utgjør dermed 36 prosent av totalt antall blokkerte anrop i 2023.