Volumet blokkeringer av utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet er stabilt høyt. Dette skyldes blant annet enklere tilgang til tjenester for å gjennomføre svindel. Man er ikke lenger like avhengig av teknisk spesialkompetanse for å gjennomføre svindel eller cyberangrep som tidligere, og flere kriminelle grupperinger ønsker å ta del i det som etter hvert har blitt en svært innbringende virksomhet.

Enkelte svindeltyper har i seg selv blitt milliardindustrier på verdensbasis. De kriminelle sitter med enorme ressurser, og kan i dag kjøpe og leie verktøy og tjenester for å gjennomføre angrep. Alt fra datainnsamling til utførelse av selve svindelen kan outsources. Terskelen for å begå digital kriminalitet har med andre ord blitt betydelig lavere.

Det er ofte de store aktørene med betydelige ressurser som utvikler nye angrepsmetoder eller finner nye svakheter i systemer. Disse metodene er utviklet for å angripe spesielt verdifulle mål og operasjoner. Hensikten varierer, men disse aktørene ønsker å operere uoppdaget så lenge som mulig for å sikre at angrepet har størst mulig effekt. Over tid blir disse metodene kjent, og mindre aktører som vinningskriminelle tar dem i bruk for å angripe vanlige borgere og bedrifter.

Et eksempel på dette er ClickFix, en ny teknikk for å spre skadevare som også har rammet norske bedrifter og privatpersoner. Angrepsmetoden ble blant annet tatt i bruk av russere mot ukrainske mål seint i 2024. Metoden har senere blitt plukket opp av økonomisk motiverte kriminelle. De bruker metoden til å installere informasjonsstjelere på enheter for å hente ut informasjon og få tilgang til systemer og personlig informasjon, som kan brukes til å svindle privatpersoner og bedrifter.

Slike angrep begynner ofte med at man får opp en falsk feilmelding på en nettside eller mottar en phishing-e-post. Du får melding om at et kritisk problem har oppstått og blir bedt om å foreta en verifikasjon ved å utføre bestemte tastetrykk. Med disse tastetrykkene setter du i gang installasjon av skadevaren og gir kriminelle full tilgang til maskinen din.

Telenor stoppet 14,4 millioner SMS i førstekvartal. Dette er lavere enn gjennomsnittet per kvartal i 2024.

I alt er det svært lite svindel-SMS som ender hos sluttbrukere. Gjennom hele fjoråret så vi en endring i måten de kriminelle bruker meldinger i svindelforsøk. Istedenfor å distribuere svindelmeldinger hvor de oppfordrer folk til å trykke på lenker og dele informasjon, foretar de kriminelle nå mer målrettede forsøk på å komme i dialog med offeret. Dialogen foregår på meldingstjenester hvor det er færre sikkerhetsmekanismer, som for eksempel Snapchat, WhatsApp og Messenger.  

Dette kvartalet har vi også sett SMS misbrukt i en annen form for digital kriminalitet enn svindel. I januar mottok over 100 innbyggere i Modum kommune en SMS med hatefulle ytringer. Dette var ikke typisk SMS-svindel som Telenor blokkerer mye av, men bevisste forsøk på å skape frykt. Meldingene inneholdt ingen lenker eller muligheter for svar, noe som skiller dem fra tradisjonell SMS-svindel.

Mange mottakere opplevde meldingene som skremmende, og flere av dem var navngitt i teksten. Telenor tror at navn og nummer til mottakerne har blitt funnet i åpne kilder. Meldingene ble sendt fra en type tjeneste som vanligvis brukes av bedrifter og organisasjoner til å sende informasjon til kunder og medlemmer; som varslinger om praktisk informasjon eller rabattkampanjer. Avsenderinformasjonen var manipulert slik at det fremstod som om meldingene var sendt fra to innbyggere i kommunen. Disse SMS-ene ble ikke blokkert ettersom meldingene ikke inneholdt lenker, eller andre tegn på at dette var unormal trafikk.

I en spørreundersøkelse gjennomført av YouGov for Telenor i mars, svarer 4 av 10 at de er mer bekymret for å bli utsatt for digital kriminalitet nå enn for ett år siden. Kun 3 prosent svarer at de er mindre bekymret.

I den samme undersøkelsen svarer hele 88 prosent at de er klar over at personopplysninger de deler når de besøker nettsider og laster ned apper, kan misbrukes til svindel rettet mot dem selv og deres nærmeste.

Hvem som har tilgang på persondata, bekymrer også nordmenn. I undersøkelse svarer 4 av 10 at de er mer bekymret for hvem som har tilgang til deres persondata enn for ett år siden.

Norge og Europa har for lengst gjort seg avhengige av amerikansk teknologi. Dette har fått mye oppmerksomhet i media den senere tiden, og har nok også ført til økt bevissthet om hvilke selskap og virksomheter som har tilgang til persondata. I undersøkelsen svarer 4 av 10 at de mer bekymret for at utenlandske selskap har tilgang på deres persondata enn de var for ett år siden.