Vi må forstå hvilken trussel vi står overfor

I løpet av 2024 foretok våre sikkerhetsfiltre 2,1 milliarder blokkeringer. Ja, du leste riktig. Milliarder ikke millioner. I tillegg blokkerte vi 54,5 millioner svindelforsøk via anrop og 64,1 millioner via SMS. Hver dag, og ofte uten at vi merker det, blir vi nordmenn utsatt for forsøk på å bli frastjålet informasjon eller penger.

Birgitte Engebretsen

En god del av disse forsøkene ville hatt store konsekvenser for bedrifter og enkeltpersoner dersom ikke Telenor hadde stoppet dem. Hver dag jobber vi for å gjøre livet ditt på nett så enkelt og trygt som mulig. Vi kan med hånden på hjertet si at våre kunder er tryggere når de er i våre nett.

Norge er i dag et av verdens mest digitaliserte samfunn. Svært mye av kjøp og salg, informasjonsdeling og lagring skjer digitalt. Dette gjør oss mer sårbare, og det vet de kriminelle å utnytte. 

Det er vanskelig å anslå eksakt hvor mye penger som går tapt som følge av digital kriminalitet, men vi vet at det dreier seg om enorme summer og at dette er en stor global industri. Enkelte rapporter hevder at digital kriminalitet utgjør verdens tredje største økonomi. Så store tall viser med all tydelighet at dette handler om mye mer enn å bare komme telefonsvindel til livs. Dette er et komplekst sammensatt, globalt samfunnsproblem som treffer oss alle. De som står bak er alt fra vinningskriminelle som operer alene til store organiserte kriminelle nettverk med kompetanse og ressurser til å utføre avanserte, koordinerte angrep. Industrien består også av aktører som ikke selv driver med digital kriminalitet, men som tillater at kriminelle utnytter tjenestene deres.

Et område hvor vi ser en markant økning i antall forsøk, men som ikke får så mye oppmerksomhet, er ulike former for digital kriminalitet som spres via annonser på nett. Telenor blokkerer flere millioner slike forsøk mot våre kunder hver dag. Dette er med andre ord noe alle som er på nett blir eksponert for daglig, som regel uten å merke det.

Disse annonsene fremstår som helt ordinære annonser for produkter og tjenester du er interessert i. På samme måte som algoritmer foreslår innhold basert på det man leser, trykker på og liker på nett, kan kriminelle bruke tilgjengelig data og skreddersy annonser for akkurat deg. For folk flest kan slike falske annonser virke relativt harmløse og ha begrenset skadeomfang. Det er ikke tilfelle.  Med fremveksten av kunstig intelligens har denne datainnsamlingen blitt svært enkel og kan automatiseres. På denne måten kan kriminelle gjennomføre effektive phishingkampanjer i stor skala. Bak slike annonser skjuler det seg også skadevare og informasjonsstjelere som innhenter brukernavn og passord samt annen data. Dette kan få alvorlige konsekvenser ikke bare for enkeltmennesker, men også for venner, familie, arbeidsgivere og i ytterste konsekvens, samfunnet.

Derfor er det svært viktig at vi alle forstår hva slags virkelighet vi er en del av og hvilken trussel vi står overfor. Vi som forbrukere er nødt til å være langt mer bevisst hva vi foretar oss når vi er på nett, og hva vi legger igjen av informasjon og dataspor. Gode krefter er nødt til å gå sammen. Myndigheter og næringsliv må samarbeide tettere på tvers av sektorer og bransjer. Vi må stille strengere sikkerhetskrav til deling av data og tjenester vi bruker og teknologiutvikling. Lovverk må oppdateres og aktører som tillater kriminelle å utnytte sine tjenester må stå til ansvar.

Den digitale verden kjenner ikke landegrenser. Dette er en global trussel som vi ikke løser med norske initiativ alene, men vi kan vise vei.