Kronikk: Hvor langt inn på elevenes mobiltelefoner skal skolens ansvar strekke seg?

Kronikk av Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors og Petter-Børre Furberg, administrerende direktør i Telenor Norge

Nettmobbingen i Norge har økt de siste to årene, til tross for iherdig antimobbearbeid over mange år av flere aktører. 28 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år opplever at noen er slemme med dem eller mobber dem på nett. Det er urovekkende mange.

Nesten en av tre i samme aldersgruppe sier at de har delt bilder uten tillatelse, og like mange angrer, ifølge den siste nasjonale undersøkelsen fra Medietilsynet.

Det er i prinsippet ikke noen forskjell på mobbing som skjer på nett og mobbing som skjer ansikt til ansikt. Begge deler er uakseptabelt. Men digital mobbing oppleves gjerne som ekstra ille fordi mobberen kan sitte et helt annet sted, og spredningen av bilder og meldinger kan komme ut av kontroll.

I samme periode som nettmobbingen har økt, har den nye paragrafen 9A i opplæringsloven om elevers psykososiale læringsmiljø fått virke. Loven er blitt kalt både «mobbeloven» og «elevenes arbeidsmiljølov». Ifølge loven kan det som skjer på internett være med på å påvirke elevers læringsmiljø, og dermed får skolen et ansvar.

Intensjonen bak loven er god, men det kan synes som at lærerne og skolene har fått et nesten umulig oppdrag: Å sørge for at våre barn har det bra på nett.

Kan vi forvente det av lærerne når ikke foreldrene selv klarer det? Skal skolen blande seg når Emma på 12 er deppa fordi hun har streaks med bare 12 personer, og ikke 20 personer, slik som Anna har?

Når vi spør lærere og foreldre, ser vi at det er delte meninger om hvem som bør ha ansvaret, og at det er mye usikkerhet rundt hvordan barn kan beskyttes mot uønskede hendelser på nett best mulig.

I en spørreundersøkelse Opinion har gjort på oppdrag for Røde Kors og Telenor blant 501 lærere, oppgir 9 av 10 at de mener det er foreldrene som bør ha hovedansvaret å lære barna gode nettvaner. 8 av 10 lærere mener det er foreldrene som bør ha hovedansvaret for å forebygge nettmobbing.

Foreldrene er på sin side bekymret for hva som kan skje når barna deres er på nett eller mobil. I en foreldreundersøkelse Penetrace har gjort for Telenor, sier 56 prosent at de føler seg presset til å la barna ta i bruk sosiale medier selv om de ikke er gamle nok. 51 prosent mener de har en plikt til å sjekke barns mobil, nettbrett eller PC uten å be om lov.

Loven gir altså skolen ansvaret, lærerne mener i hovedsak at foreldrene bør ha ansvaret, mens foreldrene synes ansvaret er vanskelig å forvalte. Det er tydelig at både lærere og foreldre trenger hjelp.

Siden 2009 har Røde Kors og Telenor stått sammen om en nasjonal antimobbe-turné kalt «Bruk Hue». Vi har besøkt over 1.300 skoler og 370.000 barn og foreldre. Fordi mange har stått på venteliste, og lærerne har fortalt oss at de mangler gode verktøy for å forebygge nettmobbing, har vi nå utviklet et digitalt og interaktivt verktøy som alle lærere kan bruke i sine klasserom.

Om kort tid kommer også et verktøy for foreldre, gratis og tilgjengelig for alle. Målet er å styrke dialogen mellom skole og hjem, og bidra til økt kunnskap og bevissthet om det som skjer på nett og hvordan det kan håndteres.

Digital mobbing kan forebygges. Vi ser for eksempel gode resultater når elevene blir kjent med de juridiske og emosjonelle konsekvensene av digital mobbing. Like viktig er det å gi elevene mot til selv å ta en aktiv rolle dersom de opplever eller observerer mobbing.

Vi er sikre på at sjansen for å lykkes med anti-mobbearbeid øker når flere får delta i denne treningen. Derfor har vi satt oss et ambisiøst mål om å nå 100.000 nye elever i løpet av skoleåret 2019/2020.

Det er langt fra bare enkelt å være foreldre og foresatte, og det er åpenbart at de beste resultatene kommer når skole og foreldre jobber sammen. Det sies at det kreves en landsby å oppdra et barn. I vår digitale verden trenger vi nok enda flere krefter, helst en nasjonal dugnad og gjerne en dose folkeopplysning også.

Lærere har verdens viktigste og vanskeligste jobb. De trenger foreldrene med på laget for å lykkes. Pekeleken kommer vi ingen vei med. Vi har alle et ansvar for at barna våre har det bra, både på nett og ellers.