Koder for en bedre klode

Høst 2017

I Røde Kors sine lokaler i Hausmannsgate i Oslo er det satt opp hvite Røde Kors-telt og grønne feltsenger står klare. Teknisk kommunikasjonsutstyr er satt fram som inspirasjon, og menyen består både av tørrvarer som tilbys i felt og av ferske smoothies. Denne gangen er det ikke mennesker i nød som skal få hjelp, men 50 tech-hoder fra ulike bedrifter i Oslo som skal serveres. De har satt av helgen for å hjelpe Røde Kors, og sitter klare bak hver sin laptop.

UX-er fra Telenor Norge, Alexander Hoset, er rullestolbruker og sier det er stort for ham endelig å kunne bidra i en frivillig organisasjon.

− Med mine utfordringer kan jeg ikke dra ut i bushen og hjelpe. Så at Røde Kors nå engasjerer teknologer som frivillige, gjør at jeg kan begynne å føle tilhørighet til noe jeg har ønsket i flere år, men ikke kunnet. Derfor er jeg veldig glad for å være her, sier han.

Dette er første gang Røde Kors arrangerer et codeathon. Målet er å engasjere mennesker med riktig faglig bakgrunn til frivillig innsats. I løpet av 48 timer ønsker de å komme et godt steg videre i arbeidet med å utvikle 2.0-versjonen av et community based surveillance-system (CBS) som skal gjøres tilgjengelig for Røde Kors-frivillige i felt i hele verden.

− Dette handler om å utstyre lokale Røde Kors-frivillige med et system der de kan bruke sin feature-phone til å sende inn observasjoner av ulike symptomer på sykdommer som for eksempel kolera, ebola, osv. Dette blir så rapportert inn i et program som analyserer og genererer automatiske alerts om utbrudd som gjør at Røde Kors og lokale myndigheter bedre kan styre sine ressurser og kvele sykdomsutbrudd, forklarer CBS koordinator, Anine Kongelf, i Røde Kors.

Systemet lages i programmet GITHUB. Det er et open source-system som alle kan titte på, og som man etter hvert kan få mulighet til å logge seg inn i og endre.

− Vi inviterer alle som kan inn for å bygge dette. Verden trenger det, vi i Røde Kors trenger det. Vi responderer på 30 epidemier i året. Den pågående flyktningkrisen i Bangladesh er et aktuelt eksempel hvor CBS har verdi. Vi har åtte land som gjerne skulle tatt i bruk systemet i morgen. Det vi lager i løpet av denne helgen skal testes av flere av våre afrikanske nasjonalforeninger allerede i november. Så her må vi bare stå på, forklarer Kongelf.

Telenor-ansatte Alexander Hoset og Markus Krautmacher meldte seg til tjeneste da de kom over en oppfordring på Workplace (Telenors interne Facebook). Begge har UX-bakgrunn og vet hvor viktig det er å tenke på brukeren i utviklingsprosessen.

− Vår rolle denne helgen er å sette brukeren i sentrum. Men det er litt utfordrende siden vi ikke får snakket med brukeren direkte. Derfor startet vi prosessen ved å intervjue de Røde Kors-ansatte som har vært ute i felt og jobbet side om side med de frivillige i 1.0-versjonen. Det er så nært brukeren vi kommer, forklarer Hoset.

En av de som har erfaringer fra felt er John Crowley fra det Internasjonale Røde Kors Forbundet. Innledningsvis minte han deltakerne om de fysiske forholdene de må ta hensyn til i utviklingen.

− Humanitær tech har endret seg raskt de siste årene, men vi bruker fremdeles mye papirkart og gule lapper. Satellittbilder er et forholdsvis nytt fenomen for oss. Et godt gammelt clipboard overlever alt; det trenger ikke strøm, det tåler vann, og så videre. Vi trenger utstyr som tåler mye, husk det, sier han.

Men uten frivillige hjelper det ikke uansett hvor robust utstyret er. John lovpriser engasjementet han har opplevd når han har jobbet i kriser.

− Vi skal lage et system for frivillige som ikke har fått den samme gode utdanningen som vi, men som har en ubeskrivelig pasjon for arbeidet de gjør, sier han.

1.0-systemet vokste fram i løpet av kolera-epidemien som rammet Haiti i 2010. Det var vanskelig å registrere tilfeller av sykdommen på grunn av vanskelig tilgjengelig områder og dårlig mobildekning. Da startet forsøket med 239 lokale frivillige som sendte Røde Kors-koder via SMS om ulike tegn på kolera-utbrudd. Men meldingene startet ofte med et høflig «hei» og dermed feilet meldingene og man fikk ikke registrert tilfellene. Slike relativt enkle feil ønsker man nå å unngå.

− Vi må prøve å sette oss inn i hvordan det er å leve på andre siden av jorden, hvordan det er å kanskje ikke kunne lese eller skrive, hvordan ulike dialekter kan spille inn, kanskje har de frivillige aldri tatt i en mobil før, og vi må huske at de generelt jobber under ekstreme forhold, helt frivillig, sier Markus Krautmacher.

Med denne inngangen fikk Markus og Alexander hjulpet Røde Kors med å definere hvilke krav de har til tjenesten.

− Vi laget en «Glosery» - en begrepsordbok – som beskriver hvilke roller systemet skal ha. Dette ble kommunisert på et språk som Røde Kors bruker. Koderne kom ikke videre før disse kravene ble definert, uansett hvor ivrige de var. Vi laget også user stories slik at Røde Kors hele tiden har en oversikt over formålet med tjenesten, forklarer Hoset.

Codeathonet har gitt mersmak for Alexander som ønsker å fortsette å bidra med å utvikle systemet. Som en av få UX-ere i prosjektet så langt føler han sterkt eierskap.