Har vi tid til å vente

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker og farlig enn på flere tiår. Trusselsituasjonen i og mot Norge har endret seg mye på kort tid. I vårt naboland Sverige ber forsvarssjefen befolkningen være mentalt forberedt på krig. Leverandører av kritisk infrastruktur må derfor forberede seg på scenarier som før var utenkelige. Dette innebærer et økt fokus på resiliens – både for å øke egen motstandskraft og for å ivareta kunder og eget samfunnsansvar. Næringslivet må integreres tettere og flere felles løsninger for sikkerhet, utholdenhet og robusthet må utvikles i en nordisk og alliert ramme. Vi har ikke tid eller råd til å la være å utnytte mulighetene som ligger i et nordisk samarbeid.

Telenor har i flere år tatt til orde for å få næringslivet tettere integrert i Totalforsvaret. Det er derfor svært positivt at anbefalingene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen så tydelig erkjenner viktigheten av integrasjon av næringslivet som beredskapsaktør og ressurs. Langtidsplanen for Forsvaret påpeker det er «nødvendig å tenke nytt om hvordan næringslivsaktører bedre kan integreres i totalforsvaret». I tillegg er det relevant for næringslivet at forsyningsloven nå er erstattet av næringsberedskapsloven som innebærer eierskapsnøytralitet og at tjenester også er omfattet.

Større næringslivsaktører innen finans, olje og gass, kraft, mat og ekom har egne kompetansemiljøer og kapasiteter som er betydningsfulle for opprettholdelse av samfunnssikkerhet og statssikkerhet nettopp fordi de eier og forvalter kritisk infrastruktur. De har en naturlig rolle i totalforsvaret. De bidrar med innsikt og kompetanse om de kritiske sivile funksjonene de er med å opprettholde, og til å oppfylle Norges forpliktelser knyttet til NATOs syv grunnleggende forventninger til motstandsdyktighet (NATOs «Seven Baseline Requirements»).

Et mer effektivt og revitalisert totalforsvar vil kreve en betydelig videreutvikling av rammene for samarbeidet. Telenor har god erfaring med samarbeid inn mot statsforvaltere og fylkesberedskapsråd, samt kommuner. Vi mener det fortsatt er mye å hente ved å i større grad formalisere totalforsvarsarbeidet på strategisk nivå. Vårt viktigste innspill er at de mest sentrale næringslivsaktørene bør integreres i Kriserådet på fast basis.

Etter Telenors vurdering er det fortsatt en generell utfordring at næringslivet i utilstrekkelig grad er inkludert i relevant bered- skapsplanverk. I tillegg er sikkerhetsloven ikke i tilstrekkelig grad implementert hos underlagte virksomheter i alle sektorer. Den største praktiske utfordringen for mer samarbeid på tvers er – slik NSM har understreket – knyttet til at virksomheter ikke har tilstrekkelig tilgang til trussel- og sikkerhetsinformasjon eller til løsninger for sikkerhetsgradert samhandling. Dette er et myndighetsansvar å rydde opp i, og det haster.

Telenor er positive til etablering av tet- tere samarbeid med utvalgte selskaper om beredskap og krisehåndtering. At det skal etableres en «totalforsvarskontakt til Næringslivets hus eller tilsvarende næringslivsklynger» er et første skritt og kan innebære forbedring. I tillegg vil et tydeligere mandat for Sentralt Totalforsvarsforum (STF) gi effekt for samarbeid på direktoratsnivå. For å få effekt må styring og rammer for samarbeid i større grad formaliseres, særlig knyttet til arenaer og mekanismer for toveis informasjonsdeling. Det trengs betydelig fart og retning for den samfunnsreformen det er å revitalisere totalforsvaret.

Økte forventninger til næringslivet om å planlegge for totalfor- svarets behov medfører økte kostnader. I en rapport fra Svensk Näringsliv fremheves et viktig dilemma: at økonomiske resultater alltid er avgjørende for private selskaper. Muligheten et sel- skap har for å overleve og utvikles avhenger av muligheten til å få betalt for arbeid og oppgaver som utføres og tjenester som leveres. En utfordring for både større og mindre næringslivs- aktører som har kapasitet og ønsker bidra til økt sikkerhet, beredskap og motstandskraft, er at det er svært få kunder som har insentiv eller vilje til i hverdagen å betale sine leverandører for at varer eller tjenester skal kunne leveres kontinuerlig under krig.

For næringslivsaktører er derfor forutsigbare rammevilkår og mer langsiktig forutsigbarhet i kontrakter viktig for å kunne fatte beslutninger om investeringer som understøtter totalberedskap. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har i rapporten «Fra kjøttkaker til cyberspace – muligheter og utfordringer ved strategisk samarbeid for forsvarssektoren» understreket at en særskilt utfordring er levering av tjenester i øvre del av krisespekteret. Det stiller helt andre krav til både myndigheter og næringsliv og vil kreve nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder. I dag er det fortsatt slik at sentrale næringslivsaktører i for liten grad systematisk trekkes med for å understøtte militær og sivil øving og trening. Dette kan muliggjøres i rammen av strategiske partner- skap og kan gi et mer langsiktig perspektiv.