Vi må gå fra ord til handling
I en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer usikker og farlig enn på flere tiår, må vi som er leverandører av kritisk infrastruktur forberede oss på scenarioer som før var utenkelige. Vi må alle øke innsatsen for å styrke egen motstandsdyktighet.
TRUSSELSITUASJONEN I OG MOT NORGE har endret seg mye i løpet av kort tid. Et angrep mot kommunikasjonstjenester og nettverk vil kunne få betydelige samfunnsmessige konsekvenser. I Telenor øker vi derfor ytterligere vårt fokus på resiliens og motstandskraft. Vi styrker evnen til å beskytte vår digitale grunnmur – og evne til å stå imot angrep. Slik kan vi ivareta forsvarlig sikkerhet for oss selv, våre kunder og samfunnet.
NORDISK SAMARBEID for en mer harmonisert sikkerhetslovgivning og et felles nordisk regime for sikkerhetsklarering har i flere år vært et hovedtema i Telenors sikkerhetsrapport, og vi merker en økende oppslutning om dette i debatten om nasjonal sikkerhet. Mulighetene for samarbeid har aldri vært bedre nå som Sverige og Finland er blitt medlemmer i NATO. Krav til nasjonal autonomi bør operasjonaliseres slik at det gjør det mulig å benytte personell på tvers av landegrensene, samt dele tekniske løsninger og infrastruktur. Vi har ikke tid til å vente.
TILGANG PÅ KRITISK KOMPETANSE er en felles utfordring. Den treffer forsvarssektoren, de viktigste beredskapsaktørene i sivil sektor og næringslivet. En tydeligere felles nordisk tilnærming for å bidra til innovasjon og som i større grad stimulerer de multinasjonale teknologileverandørene til å etablere kompetansemiljøer i Norden, vil kunne bidra til å styrke regionens digitale motstandskraft. Dette vil også kunne bedre nordisk innovasjons- og konkurranseevne. Vi i Norden trenger å samle våre krefter og større miljø for å sikre tilgangen til relevant kompetanse og kapasitet for å levere varer og tjenester i øvre del av krisespekteret.
NORGE TRENGER ET MARKED for beredskaps- og sikkerhetstjenester. Det kan vi få til ved at kunder i privat og offentlig sektor i større grad også etterspør at varer og tjenester skal kunne oppfylle strenge krav til sikkerhet. Beredskap koster og er kun mulig dersom sentrale aktører i offentlig sektor, som stat og kommuner, i større grad stiller krav om nettopp å ivareta langsiktige beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser i offentlige anskaffelser. Dette må til for å etablere et bredere marked for beredskaps- og sikkerhetstjenester på områder som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner. Dette vil også bidra til å øke sikkerheten og vår felles motstandskraft.
EN TETTERE INTEGRERING AV NÆRINGSLIVET i Totalforsvaret er ett av områdene hvor vi ikke har kommet langt nok. Vi ser at mange større virksomheter som utgjør en naturlig del av Totalforsvaret, fortsatt ikke er fast inkludert i relevante fora. Dette er en alvorlig svakhet for vår samlede nasjonale motstandsdyktighet og gir grunn til bekymring. Relevante myndigheter bør derfor sørge for at utvalgte og sentrale virksomheter systematisk integreres i Totalforsvaret. Vårt viktigste budskap i årets sikkerhetsrapport er at vi trenger et taktskifte for bedre å integrere næringslivet i de nasjonale beredskapsstrukturene.
INVESTERING I DEN DIGITALE GRUNNMUREN som holder samfunn og tjenester oppe, er god forebygging når trusselnivået øker. Det viktigste vi kan gjøre i fellesskap, basert på de mange gode anbefalingene som har kommet fra Forsvars- og Totalberedskapskommisjonene de siste årene, er å gå fra ord til handling. Vi må øve og trene mer på realistiske scenarioer på tvers av sektorer. Vi må integrere næringslivet tettere i de nasjonale beredskapsstrukturene, og vi må samarbeide tettere i Norden og med våre allierte i NATO.
Integrer de mest sentrale næringslivsaktørene i Kriserådet på fast basis.