Lær mer om cybersikkerhet

Cybersikkerhet er et problem som kan påvirke alle nivåer i en bedrift, i en organisasjon og i samfunnet. Fra direktøren til alle de ansatte, kunder, medlemmer og individer. Det er bare én uheldig person som skal til, for å smitte et helt selskap eller et miljø, hvor alle dessverre blir skadelidende. Hvis cybersikkerhetpolicyen i en virksomhet ikke støttes av ledelse, drift, produksjon, økonomi, salg, marked og IT, vil bedriften kunne bli utsatt for sikkerhetsbrudd. Da kan både fortjeneste og omdømme bli svekket. En konsekvens av dette kan være en stor økonomisk utfordring for virksomheten. Cybersikkerhet er et felles ansvar og er i alles interesse. 

Alt for mange ser fremdeles på cybersikkerhet som et område underlagt IT-avdelingen og med svak integrasjon til resten av virksomheten. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg,nå forankrer flere og flere bedrifter forankrer nå cybersikkerhet hos ledelsen og i styrerommet. Det er dog bekymringsfullt, tatt i betraktning det økte antallet og omfanget av angrep på mindre norske virksomheter, med det lave antallet bedrifter som har strategier for nettopp cybersikkerhet. En cybersikkerhetsstrategi bør og skal være helhetlig og ikke bare ha fokus kun på virus, software og hardware, men også kompetanse, kriseledelse og handlingsplaner. En bedrifts strategi kommer som kjent ovenfra, fra ledelsen og styret. Derfor må faktisk cybersikkerheten starte og forankres hos nettopp dem.

Den digitale grunnmuren har de siste årene blitt ristet som ved ett jordskjelv i hele verden, og truer cybersikkerheten til et stort antall bedrifter. Grunnmuren slår sprekker og bedriftseiere føler seg utrygge og nettsikkerheten er i høyfokus. Cybertrusler er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot den enkeltes privatliv og bedriftenes kjernevirksomhet. PST og Etterretningstjenesten mener digitale angrep er den mest sannsynlige trusselen mot landet vårt. 

Forebyggende arbeid er utrolig viktig. Det å foreta en sårbarhetsanalyse og påfølgende risikovurdering er den beste måten å beskytte vital informasjon på. Outsourcing av IKT-tjenester og cybersikkerhet kan være nødvendig simpelthen fordi man trenger kompetansen. Å velge en partner som kan rådgi og ruste deg for en stadig mer kompleks IT-infrastruktur i et trusselbilde som er i konstant endring, vil være et viktig og riktig valg.

Det er viktig å ikke glemme at arbeidet med cybersikkerhet er en balansegang som krever regelmessig oppfølging og justering. Vi må simpelthen ta det på alvor.

Bør du sørge for å beskytte dine digitale verdier. I dagens samfunn er det ekstremt viktig å ha fokus på cybersikkerhet. Konsekvensene av et digitalt angrep kan koste virksomheten dyrt og i verste fall bety kroken på døra. Et enkelt klikk er alt som skal til og kan være nøkkelen inn til din bedrifts sensitive informasjon. Dette betyr at beskyttelse mot digitale trusler er viktigere enn noen gang. Sørg for å beskytte din bedrift mot trusler på nett og mobil. For sikkerhetens skyld.

Det stiller krav til deg som leder, IT-ansvarlig og privatperson med tanke på sikring av nettverket, enhetene og IoT produktene dine. Dagens sikkerhetsløsninger kan komme fra en rekke ulike leverandører. Sammen med en god samarbeidspartner vil du kunne etablere en god sikkerhetspolicy og et godt sikkerhetsvern.

DU og JEG er den største trusselen og helt klart den største utfordringen også når det gjelder cybertrusler, er som på de fleste andre områder der individer er involvert: den menneskelige faktor. Man kan sørge for fysiske sikkerhetssystemer og gode IKT-systemer, men det er alltid vanskelig å gardere seg mot menneskelig svikt. De fleste angripere er klar over at det svakeste punktet som oftest er den menneskelige faktoren.

Sikkerheten blir ikke høyt nok prioritert. Til tross for at digitalisering i de aller fleste bedrifter står høyt på prioriteringslisten, blir ikke sikkerheten alltid vektlagt i like stor grad. Dette gjør at man blir langt mer sårbar for uvelkomne inntrengere i sine nettverk som kan tilegne seg sensitiv informasjon.

Løsepengevirus (Ransomware)

En av de vanligste truslene mot små og mellomstore bedrifter i Europa og Norge er løsepengevirus. Det er også den trusselen som øker mest. Kjennetegnet for denne typen virus er at det krypterer filene på offerets datamaskin og krever løsepenger for å frigi dem igjen. Dette er helt klart en stor trussel mot bedrifter som har mange virksomhetskritiske filer lagret i datasystemene sine, og som kan miste tilgang til disse. Viruset spres som oftest via vedlegg og linker i e-poster, filer eller via infiserte nettsider.

ID-tyveri

I Norge har mer enn 150 000 personer blitt utsatt for ID-tyveri de to siste årene, viser en rapport fra NorSIS. Svindelen rammer både virksomheter og privatpersoner. Veldig ofte er svindlerens mål penger, varer eller tjenester – og hvem som helst kan bli rammet. Det handler om at noen oppretter kontoer i andres navn ved hjelp av stjålen identifikasjon og får levert varer og tjenester. I andre tilfeller prøver man å oppnå en større økonomisk gevinst, som å inngå kredittkortavtale eller ta opp lån. Fremgangsmåten er at personlige opplysninger som påloggingsinformasjon eller finansielle opplysninger og organisasjonsnummeret uhederlig blir sanket inn. Dette kan bli gjort ved hjelp av f.eks. ondsinnet e-post hvor du blir lurt til å oppgi informasjon (phishing) eller via SMS (smishing). Målrettede kampanjer mot utvalgte virksomheter eller personer (spear fishing)  forekommer også langt oftere. Datalekkasjer hos tjenesteleverandører kan også være en informasjonskilde, men også datainnbrudd (hacking) benyttes.

Phishing

Ifølge Europols årlige rapport om cybersikkerhet er phishing en av de største truslene mot bedrifter og privatpersoner. Ved hjelp av spissede phishing-angrep lurer kriminelle deg til å oppgi sensitiv informasjon om deg selv eller din virksomhet. Dataene de innhenter brukes ofte til ID-tyveri, utpressing og svindel, eller videreselges til andre kriminelle som misbruker informasjonen.Ved denne typen hackerangrep kontaktes som regel offeret via e-post, og avsenderen fremstår som en reell virksomhet, for eksempel banken din. De kan også benytte seg av «hackede» profiler og kontakte profileiers venner via meldinger eller SMS (såkalt smishing). På den måten lures man til å klikke seg inn på en falsk nettside for å «logge seg inn» eller oppgi sensitiv informasjon som fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Svindlerne spiller gjerne på fristelse, frykt eller tillit for å oppnå den handlingen de ønsker. Svindlerne kan også ringe fra falske telefonnummer, utgi seg for å være noen helt andre og be om personopplysninger (såkalt spoofing).

Lær hvordan du finner ut om du er hacket: Slik oppdager du om du har blitt hacket

Ved å kartlegge sannsynligheter og konsekvenser av uønskede hendelser, som for eksempel muligheten for phishing-angrep, DDoS-angrep, sikkerhetshull og andre trusler, kan man prioritere risikoområder og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå. En kostnadseffektiv inngangsbillett til tryggere infrastruktur vil være å foreta en innsiktsrapport.

Du kan ikke starte et bedre sted hvis du ønsker en status på nettverk, hardware og software, samt sikkerhet før en utbedring eller oppgradering.Innsikt Sikkerhet hjelper deg å oppdage eventuelle sikkerhetshull og gir deg full oversikt over sikkerhetstilstanden i din virksomhet. Samt sørger rapporten for å gi deg innsikten du trenger for å sikre bedriftens digitale verdier.

I flere av de store cyberangrepene de siste årene, har det kommet frem at angriperne har hatt tilgang til virksomhetenes IT-systemer i lang tid – gjerne over flere måneder eller år. Her har de skaffet seg fotfeste og rekognosert, med mål om å utrette så stor skade som mulig. Da er det viktig å evne å oppdage angrepet så tidlig som mulig. Jo raskere du fanger opp at ting pågår eller har inntruffet, dess større er sjansen for at du kan redusere konsekvensene av angrepet.

God beredskap, det krever flinke folk – aller helst de flinkeste i klassen.Skal vi klare å gjøre det vanskelig for trusselaktørene, trenger vi ansatte med spisskompetanse om sikkerhet og forståelse for motstanderens handlemåter. Det er disse som står i frontlinjen og som må ha løpende oppdatert toppkompetanse. Alt dette finner man heldigvis hos sikkerhetssenteret Telenor Security Operations Centre (TSOC).Døgnet rundt holder Telenors sikkerhetseksperter øye med at alt går rett for seg i egne systemer.Og dine, om du ønsker.

• Sosial manipulering er sannsynligvis den mest brukte metoden de cyberkriminelle bruker i dag. Det finnes flere former for sosial manipulering og de vanligste i dag er phishing, baiting, elicitation, pretexting, tailgating, malvertaising og e-post fra "en venn".

• Direktørsvindel er en økende svindeltrend, også kalt CxO-svindel. De kriminelle forsøker å lure til seg penger ved å angripe ledere og andre nøkkelpersoner.

• DDoS-angrep, også kjent som tjenestenektangrep, brukes for å lamme en virksomhet. Vi vil garantert se flere DDoS-angrep etter som tingenes internett øker i omfang. Tjenestenektangrep går ut på å lamme tilgangen til en nettside eller tjeneste slik at en organisasjon blir satt ut av spill for en kortere eller lengre periode.

• Honningfeller (Honey Traps) er betegnelsen man benytter på det å bruke fristelser til å lokke en person inn i en form for felle. Vi ser det ofte brukt i forbindelse med nettkriminalitet, men også i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter.

• Credential stuffing - Det sies at kjært barn har mange navn, selv om vi ikke akkurat snakker om noe kjært når vi snakker om cyberangrep, så har denne angrepsformen mange navn. Den er kjent som både credential validation attack og identity attack, samt passord-spraying og passordtesting. For å gjennomføre et credential stuffing angrep må angriperne først få tak i lekkede brukernavn og passord fra et datainnbrudd. Når de kriminelle har denne informasjonen tester de den på et bredt spekter av nettsteder og mobilapplikasjoner. Slik kan de tilegne seg urettmessig tilgang til brukerkontoer.

• Direktørsvindel er en økende svindeltrend, også kalt CxO-svindel. De kriminelle forsøker å lure til seg penger ved å angripe ledere og andre nøkkelpersoner.
  Få med deg vår sikkerhetsekspert Jan-Petter Torgersruds  8 råd mot svindel

• Innsidetrusler kan utgjøre en stor trussel for alle typer virksomheter. Det å velge enkleste vei inn er ofte tidsbesparende og et strategisk trekk for trusselaktørene. Å komme seg inn i bedriftens IT-systemer kan være ressurskrevende og kostbart, så ved å betale en ansatt noen tusenlapper for samme type tilganger eller informasjon, velger trusselaktørene korteste vei til mål.
  Telenor er også utsatt – Slik forsøkte trusselaktører å rekruttere Telenor-ansatte

Det egentlige målet for angrepet kan være noen helt andre enn dine ansatte, eller motivert av at sårbarheter finnes og kan utnyttes. Dette har for eksempel vært tilfelle med en del løsepengevirus-kampanjer vi har sett de siste par årene. 

De fleste angrep som lykkes skjer fortsatt på denne måten, og det er her din virksomhet bør prioritere innsatsen. Det betyr å sikre at viktige IKT-systemer skjermes mot direkte tilkoblinger fra eksempelvis ansattes PC-er. Et annet effektivt tiltak er å innføre sikkerhet i flere lag.

Det må du ta høyde for når du sikrer virksomheten og gjøre det så vanskelig som mulig for angriperne å komme seg inn i alle systemer. For å heve terskelen slik at det blir vanskeligere for trusselaktørene å utsette ansatte for utspekulerte angrepsforsøk må man øke bevisstheten.

Med mer og personifiserte og utspekulerte angrep gjelder det å øke datasikkerheten enda mer. Når selv de med høy bevissthet rundt datasikkerhet kan komme til kort i møte med de stadig mer avanserte angrepsverktøy og -metoder, må det derfor sterkere lut til når bedriften skal forsvares.

Husk at alle kan la seg lure!

Etter at man har sett mer enn en dobling av dataangrep siste år, mener vi at risiko er en tungtveiende grunn til å investere i nettverk og sikkerhet. Fra mars 2020 har det vært en jevn og betydelig økning i ukentlige antall angrep. Ifølge en undersøkelse gjort av NHO har omtrent 20 prosent av medlemsbedriftene blitt utsatt for dataangrep. Ser man bare på bedrifter med over 50 ansatte, stiger andelen til 35 prosent.Et stadig økende trusselbilde krever uten tvil økt IT-sikkerhetsfokus og engasjement. Gode nettverks- og sikkerhetsrutiner vil bidra til å beskytte virksomheten.

Les mer: Hvor lett kan mobilen din hackes?

Nye rutiner og fokus på sikring av PC-er, mobiltelefoner og nettbrett sørger for at datakriminelle må bruke andre metoder for å komme seg inn i virksomhetens nettverk.

Med et økende antall av WiFi-tilkoblede produkter som kaffemaskiner, trådløse høyttalere, konferanseutstyr, sensorer, printere, biler, lyspærer, adgangskontroller og andre IoT-enheter, ligger alt til rette for at nye bakdører står vidåpne inn i systemene dine. Hvorfor er det sånn?

Produsenter og gründere som er utrolig gode på produktinnovasjon og digitalisering av produkter er ikke nødvendigvis spesielt opptatt av, eller veldig kunnskapsrike på digital sikkerhet. For slike typer produkter er sikkerheten ofte svært lav eller ikke-eksisterende, slik at de cyberkriminelle lett får tilgang til bedriftens nett via IoT-enhetene. En av farene ligger i at produktene sjelden lar seg oppdatere hvis sikkerhetsbrudd blir påvist.

Mange IoT-produkter blir også laget for rask pengeinntjening, ofte av gründervirksomheter, disse tenker gjerne profitt og ikke cybersikkerhet. Dessverre er det nok slik at enheter som ikke kan oppdateres, heller ikke kan holdes sikre over tid. Dette problemet vil også vedvare så lenge disse enhetene er i live, og slik bygges en hær av usikre endepunkter klare til å bli misbrukt.

Trendprodukter på nett øker faren for sikkerhetsbrudd

Plutselig er det veldig interessant hvis for eksempel banken har flere IoT-produkter knyttet til sitt nettverk. I tillegg er det mange av disse enhetene som ikke kan konfigureres, slik at man blir nødt til å bruke dem med fabrikkinnstillingene.

Syv ting å tenke på når det gjelder IoT sikkerhet

Credential stuffing koster selskaper over 5 milliarder dollar i året

Credential stuffing angrep står også for 80-90 % av detaljhandelens innloggingstrafikk. En merkeforhandler av luksusvarer opplevde i 2017 at hele 99 % av trafikken til deres innloggingsside var angrepstrafikk. Denne typen angrep er estimert til å koste amerikanske selskaper totalt rundt 5 milliarder dollar i året.

Enkelt forklart er Credential stuffing den automatiserte utfyllingen og testingen av lekkede brukernavn og passord for å urettmessig få tilgang til brukerkontoer. Det sies at kjært barn har mange navn, selv om vi ikke akkurat snakker om noe kjært når vi snakker om cyberangrep, så har denne angrepsformen mange navn. Passord-spraying, passordtesting, credential stuffing, credential validation attack og identity attacks er noen.

Få med deg bloggposten Så lett kan passordet ditt havne i feil hender! Så får du våre råd om hvordan du kan sikre deg mot denne typen cyberkriminalitet.

• Opplæring i sikkerhetsrutiner
  Sørg for at ansatte får nødvendig opplæring i bedriftens sikkerhetsrutiner med et spesielt fokus på å sikre verdier mot sosial manipulasjon og svindel.

• Styrk sikkerhetskunnskapen
  Et godt tiltak er å styrke medarbeideres sikkerhetskunnskap. Gjerne ved bruk av intern trening, enkel og målrettet opplæring, video, eller ta i bruk 
  

• Kartlegging og innsikt
  Ved å kartlegge virksomhetens digitale sikkerhetskultur vil du avdekke behovet for å iverksette tiltak for å tette sikkerhetshull. For å ta vare på informasjonssikkerheten trenger man å danne seg et totalbilde av IT-sikkerheten i virksomheten, og i hvilken grad bedriften er eksponert for begivenheter som kan ramme eller påvirke den daglige driften. En kostnadseffektiv inngangsbillett av kartlegging er å gjennomføre en innsiktsøvelse som fører til en innsiktsrapport.
  

• Spesiell opplæring for økonomimedarbeidere
  For å forhindre og gjøre det vanskeligere å gjennomføre direktørsvindler bør det innføres rutiner og gis opplæring rettet mot dette temaet til økonomimedarbeidere.
  

• Kontroll på IT-infrastrukturen
  For at ansatte skal kunne jobbe effektivt og ha tillit til arbeidsverktøyene må de kunne stole på IT-systemene. Dette gjøres ved å etablere robuste systemer og tjenester, konfigurere og tilpasse maskin- og programvare og verifisere at konfigurasjonen er riktig. Infrastrukturen vil være utsatt for både indre og ytre påvirkninger hele tiden. Sørg for å ha kontroll på all data, tjenester og tilganger, rutiner for GDPR og sikring av nettsider og e-post.
  

• Oversikt over dine digitale verdier og eksponering
  Ikke undervurder viktigheten av å kjenne selskapets digitale verdier og vit hvor du eksponerer dem for å ta bevisste valg om sikring og beskyttelse. Sørg for å ha en strategi for digital informasjonssikring, og ved å ha en god IT-driftsavtale kan du redde deg fra katastrofe.
  

• Tilgang til kvalifisert hjelp
  Det er viktig å ha en kriseløsning klar før et eventuelt dataangrep. Da kan skadene og kostnadene ved disse bli langt lavere. En leverandør og rådgiver tilbyr tjenester og råd for håndtering av datakriminalitet og vil kunne bistå deg hvis uhellet er ute.
  

• Plan for hendelseshåndtering
  Sørg for å ha på plass en plan for hvordan dere skal håndtere en cyberangrepshendelse. Planen skal inneholde tydelige rutiner for varsling av toppledelse, styre og eventuelt offentlige myndigheter ved et sikkerhetsbrudd. Den skal også inneha en klar policy for håndtering av løsepengevirus og betaling knyttet til dette.
  

• Følg myndighetenes råd om IT-sikring

  NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er et sett med anbefalinger for hvordan virksomheter kan sikre sine informasjonssystemer. Hvilke anbefalinger som er relevante vil variere fra virksomhet til virksomhet. For store virksomheter vil de fleste tiltakene være relevante, mens mindre virksomheter i større grad må prioritere. Grunnprinsippene kan danne en basis for bransjenormer og kan utdype IKTanbefalinger i sektorregelverk. De kan benyttes i egen virksomhet og være til hjelp ved kjøp av IKTtjenester.
  

  1. Identifisere og kartlegge

  2. Beskytte og opprettholde

  3. Oppdage

  4. Håndtere og gjenopprette
  

• AI kan forbedre cybersikkerheten
  Etterspørselen etter cybersikkerhetskompetanse øker, men det finnes ikke nok kvalifiserte eksperter. Kognitiv teknologi kan løse mangelen på fagfolk innen cybersikkerhet ved å automatisere rutineoppgaver, øke responsen og la cyberekspertene fokusere på arbeid som krever menneskelig ekspertise. Kognitiv teknologi egner seg godt for dataanalyse, automatiske oppdateringer og repetitive oppgaver. I følge en undersøkelse Deloitte har gjennomført er arbeidsledigheten innen cybersikkerhet på null prosent og med et stort økende behov for nye stillinger globalt og nasjonalt. I mellomtiden øker antall og omfang av cybertrusler. Resultatet er et skrikende behov for sikkerhetskompetanse som kan lettes ved hjelp av kognitiv teknologi, men ikke løses.

Få med deg saken: «Slik sørger du for at dine ansatte kan jobbe trygt overalt – Styrken ligger i lagvis sikkerhet» 

1 – Vær varsom med alle e-poster som forsøker å gi info om Koronaviruset. Det er mange falske budskap i omløp for tiden. Stopp-tenk-klikk metoden kan forhindre at du blir utsatt for phishing-svindel.

2 – Sørg for at maskiner til enhver tid er oppdatert med siste versjon av Windows. Husk at oppdateringer kun må lastes ned og installeres fra sikre/kjente kilder.

3 – Vi oppfordrer også til at man bør benytte arbeidsgivers PC til jobbting og ikke benytte private enheter til jobbrelaterte oppgaver, da disse ofte er dårligere beskyttet. Ikke la andre (f.eks. barn) benytte jobb PC-en.

4 – Sørg for å ha multifaktorautentisering på ulike tjenester og enheter.

5 - Dersom man fortsatt må nå tjenester som er sentralt plassert (ikke sky), bør man benytte tunell-all VPN. På den måten sluses all trafikk gjennom jobbens sikkerhetssystemer.

6 – Pass på at virksomheten har varslingsrutiner og planer for hendelseshåndtering og at alle som jobber på hjemmekontor kjenne til disse. Har man ikke slike rutiner på plass bør alle informeres om å kontakte nærmeste leder ved hendelser.

Kriminelle utnytter digitaliseringen av samfunnet til egen fordel, også i en pandemi-situasjon slik den vi er i nå. Koronakrisen skaper usikkerhet i samfunnet og vi befinner oss alle i en sårbar situasjon hvor vi lettere kan la oss påvirke. Det kan svindlerne utnytte til sin fordel, sier Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge.

Ikke gå glipp av saken 6 gode råd for sikkerhet på hjemmekontoret så får du gode råd til en tryggere hverdag på hjemmekontoret.

Mobilen, iPaden, printeren, inngangssystemet til kontoret, alarmsystemet, konferanseutstyret, smart-TVen, bilen og alt annet du har som er knyttet til nettet? Har du tenkt på at de kan hackes? 

Mange endepunkter kjører enkle kommunikasjonsprotokoller og er ikke i stand til å kjøre en klient eller i det hele tatt oppgraderes. De stoler utelukkende på tilgangsnettverket for sin sikkerhet. Resultatet av dette er at hackere og datakriminelle har mange flere alternativer og innfallsvinkler for å angripe bedriftens nettverk.

Hvordan kan du stoppe dem?

Ved å bli flinkere til å tenke sikkerhet, våkne opp og ikke være så naiv. Begynn med det svakeste ledd, nemlig brukerne. Spre kunnskap, del erfaringer og vær oppmerksom. De cyberkriminelle er lure, ligger noen hakk foran og vet å utnytte stressede situasjoner.

Det neste du kan gjøre er å sikre mobilene tilknyttet virksomheten, slik at sensitive dataer blir beskyttet. Det finnes flere måter å gjøre dette på. 

Våre anbefalinger

SafeZone er den raskeste og enkleste måten å beskytte bedriften uten å måtte tenke på installering, oppdatering og vedlikehold. SafeZone samspiller godt sammen med en brannmur, og fungerer som et førstelinjeforsvar og trafikkfilter. Det forhindrer effektivt at noen gir fra seg sensitiv informasjon på falske nettsider, eller havner på ondsinnede sider som sprer skadelig programvare. Tjenesten gjør avansert sikkerhet tilgjengelig for alle med fast og mobil internettaksess fra Telenor, uansett hvor du befinner deg.

Hvordan står det egentlig til med cybersikkerheten i din bedrift? Har du forretningskritiske systemer du ønsker sikret, men usikker på hvordan du skal gå frem? Dette er spørsmål mange ledere og mellomledere stiller seg, du er slett ikke alene om å synes cybersikkerhet er vanskelig. Det er veldig forståelig at dette kan føles overveldende. Med stadig flere enheter, prosesser og tjenester som kobles sammen er det vanskelige å beholde oversikten. Men husk at det ikke er sikkert at du trenger å beskytte alt – du må beskytte det som er viktig. Start med å finne ut hvilken informasjon som er viktigst og som må sikres.

-          NHO Forsikring

-          IF

-          Tryg

-          CODAN Forsikring

-          Gjensidige

-          VIRKE

-          NIP

Telenor: Vi tar din digitale sikkerhet på alvor og sørger for å holde deg oppdatert og rådgir deg om sikring av dine verdier. Hos oss finner du informasjon, løsninger og tjenester som gjør deg tryggere på nett.

Slik beskytter vi Norge: Finn ut hvordan vi jobber for å ta vare på din og Norges sikkerhet.

Trygg bedriften: Slik kan du sikre din bedrifts verdier mot dataangrep.

Din trygghet: Dette er farene som truer på nett og slik blir du tryggere.

Trygg barna: Slik gir du barna dine en tryggere netthverdag.

Trygg hjemmet: Finn ut hvordan du kan sikre smarthjemmet og nettet ditt mot inntrengere.

Alle sikkerhetsprodukter: Se alle våre sikkerhetsprodukter, programmer, apper og tjenester.

Defendable Architecture eller sikker arkitektur som konsept, handler om hvordan man designer, bygger, driver og forsvarer en infrastruktur. Samtidig som man kontinuerlig bruker trusselmodellering og analyse under hvert av prosesstrinnene i en kontinuerlig livssyklus.

For å muliggjøre en målrettet og fokusert tilnærming for implementering av sikkerhet, må man identifisere hvilke eiendeler som skal forsvares og hvilke sikkerhetsmekanismer som skal iverksettes. Det er avgjørende å basere dette på trusselaktørenes virkemåte og foretrukne angrepsmetoder.

Ved å følge prinsippene for Defendable Architecture vil du komme langt mot å sikre kritiske tjenester.