Trusler på nett - Slik kan du bli tryggere

Hvordan kan jeg avsløre om e-posten er ment for å lure meg?

E-post er en vanlig og helt nødvendig del av vår digitale arbeidshverdag. Dessverre er det veldig ofte digital svindel starter med en falsk e-post, konstruert med kun et mål for øyet, å lure deg. Å vurdere om en e-post er et svindelforsøk er ingen enkel sak – og daglig lures titusenvis av mennesker over hele verden. 

For å hjelpe deg å forstå om e-postene du mottar er ekte, har vi laget en liten sjekkliste med seks tips du kan benytte deg av om du er usikker.

1 – Dobbeltsjekk avsenderen og e-postadressen

2 – Sjekk hvor lenkene i e-posten faktisk fører

3 – Er e-posten skrevet korrekt og høflig?

4 – Prøver e-posten å stresse deg?

5 – Inneholder e-posten vedlegg?

6 – Klikket på en lenke? Sjekk hvor du har kommet!

De fleste vet at svindlere kan sende skadelige vedlegg. Men ikke alle vedlegg har det samme potensialet for å gjøre skade. De vedleggene du må være på vakt ovenfor, er først og fremst de som åpner for å kjøre programvare på datamaskinen din.

Disse er blant annet:

-        Kjørbare programmer: .exe, .msi, .scr

-        Scriptfiler: .vbs, .js, .bat

-        Office-dokumenter: .doc – disse kan inneholde makroer

-        PDF-filer: .pdf – skreddersydd for å utnytte sårbarheter i programmer som åpner slike filer.

-        Komprimerte filarkiver: .zip og .7z - kan inneholde hva som helst

Du bør også se etter spørsmål fra PC-en av typen «Vil du virkelig kjøre denne filen?» eller «Aktiver kjøring av makroer for å se på innhold?» etter å ha åpnet dokumentet. Denne typen spørsmål er laget for å advare og stoppe deg fra å kjøre skadelig kode på maskinen. Svar nei!

Dersom du er det minste i tvil om et vedlegg er skadelig eller ikke, bør du lagre det uten å åpne det. Deretter kan du laste det opp til virustotal.com. Dette er en nettside som bruker mange forskjellige antivirus-tjenester for å sjekke om filer har skadelig innhold. Utslaget gir ikke en 100% sikker indikasjon på om filen er trygg eller ikke, men kan gi en god pekepinn. Enkelte filer kan nemlig utløse falske alarmer, og noen filer kan være skadelige uten at det oppdages.

Falske nettsider og nettrusler ser ofte svært proffe ut, og nettadressene er så og si helt like originaladressene. Da er det lett å bli ført bak lyset, og det kan føre til at mobilen eller datamaskinen får virus og at virksomhetskritiske dokumenter blir kompromittert. Skadevare fører til store kostnader for bedriftene, svekker omdømmet og går ut over produktiviteten.

Dette er faresignalene du skal se etter:

1.     Inneholder URL-en (adressefeltet) tall, ulike symboler og mange bokstaver uten betydning etter hverandre, er det tegn på at noe kan være galt. 

2.     Dårlig språk og stavefeil er ofte et tegn på at nettsiden er falsk.

3.     Blir du bedt om å oppgi kontoinformasjon på en åpen nettside, er sannsynligheten for at du blir utsatt for et phishing-forsøk stor. Og siden er trolig satt opp i et forsøk på å svindle deg.

4.     Se alltid etter en hengelås til venstre i adressefeltet - det betyr at nettsiden er kryptert og at eieren er bekreftet.

5.     Kontroller at adressen til siden, øverst i nettleseren, ser riktig ut.

Ville det ikke vært fantastisk om man da bare fikk opp en melding hvis man trykket på en lenke som forsøkte å ta deg inn på en svindelside?

"Varsel! Du er i ferd med å gå inn på en nettside som inneholder virus, svindelforsøk eller annen skadelig programvare"

SafeZone kan faktisk sørge for å stoppe deg før du går inn på falske sider. Tjenesten fungerer som et førstelinjeforsvar og trafikkfilter. Det forhindrer effektivt at noen gir fra seg sensitiv informasjon på falske nettsider, eller havner på ondsinnede sider som sprer skadelig programvare.