Hva er mobilkapring – og hva kan du gjøre med det?

Mobilkapring er ikke en ny svindelform – likevel er metoden fortsatt svært utbredt blant dagens svindlere. Metoden kalles ofte også for spoofing.

Enkelt forklart går mobilkapring ut på at svindlere «kamuflerer seg» bak et falskt telefonnummer eller en falsk e-postadresse.

Dette betyr at du ikke får se det ekte telefonnummeret svindlerne ringer eller sender en SMS fra. I stedet får du opp et falskt telefonnummer som svindlerne selv har oppgitt. Dette kan de enkelt gjøre med programvare eller nettbaserte verktøy.

Ofte er det mobilkaprede telefonnummeret norsk, selv om svindlerne ringer fra utlandet.

Det er ikke bare taleanrop og SMS-meldinger som spoofes. Ofte kamufleres også svindelforsøk via e-post ved hjelp av falske avsenderadresser, eller ved at en ellers trygg e-postadresse er blitt kompromittert.

Her sender de kriminelle e-poster som tilsynelatende kommer fra en virksomhet eller en ansatt i en nøkkelrolle, gjerne som ledd i et phishing-angrep eller direktørsvindel.

Det korte svaret er: Nei, ikke direkte. Å ta telefoner i seg selv er sjelden en risiko. 

Men svindlere vil gjerne at du svarer, siden det gir dem en åpning til å bedrive sosial manipulasjon – altså lure deg til å oppgi sensitiv informasjon eller klikke på skadelige lenker.

Og her er vi altså inne på hva svindlerne egentlig prøver å oppnå med mobilkapring eller spoofing:

– Når de har deg på tråden, er målet som regel to ting: De vil få deg til å røpe informasjon de kan misbruke – som personnummer eller bankinformasjon – eller å få deg til å klikke på en lenke som de sender, som kan inneholde virus eller ransomware (løsepengevirus), sier Busch.

I første rekke rammes de fleste nordmenn tilfeldig av spoofing, da mange utenlandske svindlere ringer automatisk gjennom store nummerserier, eller sender ut en stor mengde SMS eller e-post til mange mottakere samtidig.

Uansett hva som påstås i henvendelsen: Du må aldri oppgi personlig informasjon eller kortopplysninger. Last heller aldri ned noe på oppfordring eller gi fremmede tilgang til din datamaskin eller tilsvarende.

Mange kriminelle jobber nå mer målrettet, med stadig mer avanserte verktøy. Spesielt gjelder dette angrep mot virksomheter, der den potensielle gevinsten er større enn ved angrep mot privatpersoner.

I slike målrettede angrep kan mobilkapring eller spoofing være en sentral nøkkel – som den første leddet i angrepsprosessen.

Målet med en spoofet forespørsel kan for eksempel være å få en ansatt til å laste ned og installere skadelig programvare, eller å oppgi informasjon som kan kan brukes videre i neste ledd av et angrep.

Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre. Hvis ditt personlige mobilnummer skulle bli spoofet, kan du oppleve at fremmede kontakter deg med spørsmål om hvorfor du har kontaktet dem – noe du altså ikke har gjort.

Heldigvis betyr ikke mobilkapring at nummeret ditt er hacket eller stjålet. Mobilkapring er bare en relativt enkel metode for å maskere det originale nummeret, og utgjør ingen sikkerhetsrisiko i seg selv.

Hvis du stadig får oppringninger fra fremmede som er blitt kontaktet av nummeret ditt, bør du melde ifra til leverandøren din. Telenor får daglig henvendelser om spoofing, og jobber aktivt med å sperre mistenkelige numre.

Om du opplever at et telefonnummer tilknyttet din virksomhet blir misbrukt i svindelforsøk, kan du også kontakte Telenor Bedrift for å få mer informasjon om hvordan du kan begrense muligheten for at ditt bedriftsnummer blir misbrukt.

Telenor var nylig også en av de første leverandørene i verden som tok i bruk ny teknologi for å drastisk redusere forekomsten av mobilkapring/spoofing og wangiri hos Telenors mobilkunder.