Innsidere - Hva er det og hvordan jobber de?

– De siste årene har digital sikkerhet for alvor kommet på agendaen til stadig flere virksomheter. I takt med at antallet angrep også øker, sier Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsanalytiker i Telenor.

Han peker på ferske tall fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). De har registrert en tredobling i antall alvorlige hendelser og cyberoperasjoner mot norske virksomheter fra 2019 til 2021. I samme periode har det også vært en kraftig økning i digital utpressing og sabotasje. Såkalte løsepengevirus eller ransomware.

– Det stilles store krav til digitalisering. Med ny teknologi oppstår gjerne også nye tekniske sårbarheter som må sikres. Men i skyggen av dette «sikringskappløpet» er det lett å glemme at trusselaktørene. Like gjerne kan omgå tekniske sikkerhetstiltak ved å gå direkte på de ansatte, sier Busch.

Som så mye annet i livet, kan det ene føre til det andre. Har en ansatt i et øyeblikks vanvare gjort noe dumt, og for eksempel ubevisst lekket informasjon til noen som ikke skulle hatt dette, kan dette senere brukes mot dem.

– Brått har trusselaktørene noe de kan bruke som pressmiddel mot den ansatte. De spiller da på frykt, og truer med å «blåse navnet» til den ansatte om han eller hun ikke gjør som trusselaktørene ber om. Det som da starter som noe lite, kan bli et skikkelig mareritt, sier Busch.

– De som driver med dette er som regel svært kyniske, og vet nøyaktig hva de er ute etter. I tillegg har de ofte god tid, slik at de kan starte i det små og over tid jobbe målrettet med en ansatt – som av frykt for å bli avslørt går med på stadig mer, sier Busch.

Dette er da personer som ender opp med å bli bevisste innsidere, forteller han – selv om de startet opp i det ubevisste, uten opprinnelig motivasjon for å begå innsidevirksomhet.

Dessverre er det ingen mellomting når det kommer til innsidetrusler. Avslørende oppførsel finnes i begge ender av skalaen da personen enten er ekstremt umotivert eller mistenkelig overmotivert. Vær spesielt oppmerksom på:

●     Aktivitet på uvanlige tidspunkter. Hvis aktiviteten ikke er velbegrunnet eller vanlig, så er den mistenkelig.

●     Uvanlige datatrafikk. Spesielt overføringer av store mengder data fra nettverket.

●     Endret brukeradferd. For eksempel åpning eller henting av ressurser som vanligvis ikke brukes.

– Nøkkelen til å forstå innsidevirksomhet ligger i en erkjennelse av at ansatte også er mennesker, med alle de styrkene og svakhetene det innebærer, sier Busch, og utbroderer:

– Trusselaktørene utnytter høyst menneskelige egenskaper og følelser som grådighet, ensomhet, hevnlyst, nysgjerrighet, overbevisninger, naivitet og ikke minst frykt.

Disse driverne kan i enkelte tilfeller være så sterke at den ansatte selv tar initiativ til innsidevirksomheten, eller trusselaktørene kan finne de «rette knappene å trykke på» for innlede kontakt med en ansatt de har pekt seg ut.

– Skal man klare å håndtere innsiderisiko i virksomheten, krever dette derfor at dere tar disse menneskelige egenskapene på alvor. Teknologiske tiltak er ikke nok, som leder må du også ha tid og evne til å ivareta dine ansatte og følge dem godt opp, sier Busch.

– Dette kan for eksempel være noe å ha i bakhodet når det gjennomføres medarbeidersamtaler, men det er også viktig å følge med på i det daglige – og sikte mot en åpenhetskultur, sier Busch.

Har en ansatt kommet med spesielle ytringer på sosiale medier eller i andre fora? Mistenkes det at noen sliter med rus eller spilleavhengighet? Kan det være snakk om økonomiske problemer, for eksempel etter et samlivsbrudd?

– Dette er potensielle sårbarheter som noen kan finne på å utnytte, og situasjoner der det man både som kollega og arbeidsgiver kan og bør vise den det gjelder litt ekstra omtanke, sier Busch.