Slik ble Frode forsøkt lurt av en kjapp mail fra «sjefen»

– Problemet med slike e-poster som kommer i farta, er at de gjerne leses på mobilen. Der er det ikke alltid like enkelt å se den faktiske avsenderadressen. Ofte ser du bare navnet, og i dette tilfellet var det faktisk sjefen min, sier Frode.

Ved nærmere øyesyn, etter å ha trykket seg inn «bak» navnet, kom avsenderadressen til syne. Og den tilhørte definitivt ikke sjefen.

Det Frode opplevde her er ifølge Thorbjørn Busch, senior sikkerhetsrådgiver i Telenor, et klassisk eksempel på direktørsvindel.

– Dette er en svindelmetode med et stort tapspotensial, der ansatte gjerne blir lurt til å gjennomføre transaksjoner eller andre handlinger i den tro at de gjør det på vegne av en overordnet, sier Busch.

Her benytter de kriminelle seg av den etablerte tilliten, respekten og noen ganger frykten mange ansatte har for autoriteter i virksomheten:

– Tror den ansatte på at det faktisk er sjefen som ber dem om å gjøre noe, skal det gjerne ikke mye til før de for eksempel har overført penger ut av virksomheten. Her kan det ofte også være snakk om store beløp, sier Busch.

For som Frode selv sier:

– Alle vil vel være litt «serviceminded» overfor ledelsen i selskapet, alt annet ville jo vært rart.

Hva de kriminelle faktisk var ute etter i hans tilfelle, er ikke sikkert – men ifølge Busch er digitale gavekort, som det her ble bedt om, kjent for å være et lett omsettelig verdiobjekt på nettet.

– Det kunne også hende at de bare ville fiske info om kredittkortet mitt, for eksempel ved at de laget en falsk nettside hvor de kunne plukke opp detaljene mine, spekulerer Frode selv.

«Hallo Frode, er du fortsatt der? Gi meg beskjed hvis du kan håndtere denne oppgaven, det haster.»

Da Frode ikke ga mer lyd fra seg, tok det heller ikke lang tid før det ble stille fra de kriminelle som skjulte seg bak sjefens navn.

– Jeg sa fra til IT-avdelingen med en gang, ettersom jeg vet at de som står bak dette gjerne forsøker seg på flere samtidig. Selv om ikke jeg responderer, kan det være andre som gjør det, forteller Frode – som selv har bakgrunn fra IT-avdelingen.

– Jeg har derfor under huden at man ikke skal trykke på lenker du blir tilsendt, og holde musmarkøren over lenkene for å se hvor de egentlig leder. Er jeg usikker, sender jeg heller en e-post tilbake, eller tar kontakt på annet vis, forteller han.

Men selv om han er godt vant til forskjellige svindelfremstøt via forskjellige kanaler, synes Frode det i dette tilfellet var interessant å bli så målrettet angrepet av noen, forteller han:

– Her visste de åpenbart hvem jeg er, hva jeg jobber med – og hvem som er sjefen min.

Mest sannsynlig har de som sto bak dette svindelforsøket funnet informasjonen de trengte på LinkedIn, tror Frode selv.

– Der er jo de fleste, med åpne profiler. Samtidig er det også lett å finne ut hva folk jobber med, og hva slags forhold de har til andre i organisasjonen – samt hvem som er sjefene.

I tillegg er det ofte mulig å få oversikt over både ansatte og sjefer via bedriftenes hjemmesider.

– Det tar ikke nødvendigvis veldig lang tid å søke opp slik informasjon og bygge opp et organisasjonskart, komplett med kontaktinformasjon til og ansvarsforhold hos de ansatte, sier Frode.

Har man tilgang på denne informasjonen, gjerne supplert med annen personlig informasjon som ligger åpent tilgjengelig hos mange på andre sosiale medier, er det ikke vanskelig å finne en troverdig vei inn, sier han.

– Og når økonomien er blitt dårligere i veldig mange land, er det også trolig at dette vil øke i omfang inn mot Norge. Så bra som Google Translate er blitt i det siste, kan det det i tiden fremover bli stadig vanskeligere å oppdage det som tidligere kanskje var mer åpenbare svindelforsøk, sier Frode.

Desember er for de fleste en travel måned både på jobb og privat. Ifølge Thorbjørn Busch kan de kriminelle utnytte dette desember-stresset til sin fordel når de angriper.

– At det skjer mye på en gang, og arbeidsfokuset til de ansatte flyter over på andre ting, skaper et mulighetsrom. I perioder med lavere bemanning på jobb, gjelder det også ha gode rutiner og et bevisst forhold til hvordan man skal forholde seg til uventede henvendelser, sier Busch.

Sikkerhetseksperten anbefaler alle å lese den digitale brosjyren om hvordan unngå bedrageri mot din virksomhet.

– Utover rådene i brosjyren oppfordrer vi til å utvise varsomhet i forbindelse med henvendelser via LinkedIn og sosiale medier – spesielt fra ukjente personer. Vær også bevisst på hva du legger ut av arbeidsrelatert informasjon på sosiale medier.

Etter hendelsen med e-posten fra «sjefen», har Frode også gått litt i seg selv:

– Jeg har prøvd å se hvor godt – eller dårlig – jeg egentlig reagerte. Og jeg tror faktisk at jeg kunne endt opp på samme sted, med noen e-poster frem og tilbake, før jeg luktet lunta.

I hvert fall med en e-post som er noenlunde godt skrevet påpeker han – og minner igjen om hvor travle mange er i hverdagen, og derfor gjerne skriver gjerne kjappe mailer på mobilen. 

– Sånn sett hadde det også vært rart om e-posten var mer formell. Her gjelder det vel bare å hele tiden ha i bakhodet hvordan man skal forholde seg til henvendelser som ber om noe litt utenom det vanlige.