Dette er sikkerhetstruslene du må se opp for

Men mens milliarder av mennesker over hele verden høster fordelene av de siste teknologiske fremskrittene på daglig basis, bruker noen de samme tjenestene til å målrette digitale angrep for økonomisk vinning.

For å ta de rette forhåndsreglene og sikre sine digitale verdier er det svært nyttig å kjenne til de vanligste digitale truslene en virksomhet utsettes for, og hvilke metoder de kriminelle svindlerne bruker.

Ransomware, løsepengevirus eller utpressingsskadevare

Det er flere ulike måter en datamaskin kan infiseres med ransomware. En av de vanligste metodene i dag er gjennom ondsinnet spam, eller malspam. Denne typen virus spres først og fremst via vedlegg i e-poster, Office-filer eller via infiserte nettsider. E-posten kan inneholde infiserte vedlegg, for eksempel PDF-filer eller Word-dokumenter. Den kan også inneholde lenker til ondsinnede nettsider.

Hensikten er å låse filer eller blokkere en tilgang og så be om penger, ofte i kryptovaluta, for å gi deg filer eller kontroll tilbake.

Ransomware – Hva er det og hvordan unngår du det på bedriftens enheter

Rootkit

Denne typen malware har kanskje ikke det mest fryktinngytende navnet. Det er likevel en av de farligste typene malware. Målet til rootkits er intet mindre enn å skaffe seg fulle adminrettigheter til den infiserte enheten. Lykkes hackerne med rootkit-installasjon på datamaskinen kan de gjøre omtrent hva som helst på enheten, uten å bli oppdaget.

Keyloggere

En keylogger kan være et program eller en maskinvare som brukes av en angriper. Programmet kjører i bakgrunnen uten å varsle brukeren og vil registrere hvert tastetrykk bruken foretar på tastaturet. Ved hjelp av en Keylogger kan en angriper eksternt identifisere passord, kreditt- / debetkortnumre, meldinger, e-postmeldinger og alt du skriver med tastaturet.

Det er mest sannsynlig at keyloggere er programvarebasert fremfor maskinvare fordi sistnevnte ville kreve fysisk tilgang til enheten. Programvarebaserte keyloggere smitter vanligvis systemet i form av en malware som en bruker kan ha lastet ned ved å klikke på en ondsinnet lenke enten online eller via e-post.

E-post svindel

Vi mottar et stort antall e-poster i løpet av en uke. Jo flere vi mottar, jo mindre på vakt er vi sannsynligvis når vi åpner dem. Dette vet cyber-kriminelle å benytte seg av. De sender ut e-post som tilsynelatende kommer fra en tjenesteleverandør (Google, Apple, Netflix osv.), ber deg følge en lenke til en side der du blir bedt om å logge inn eller gi fra deg en eller annen form for informasjon. Noen ganger holder det at du har fulgt lenken fra e-posten og ut på nettet; maskinen din blir infisert av et program som venter på muligheten til å komme seg videre i nettverket. Andre ganger må du aktivt gi fra deg informasjon.

Phishing

På norsk også kalt nettfiske eller phiske, er en betegnelse på digital snoking eller «fisking» etter sensitiv informasjon, som passord eller  kredittkortnummer.

De fleste av disse digitale angrepene startet med en e-post. En vanlig framgangsmåte for phishing er at en person sender deg en e-post og utgir seg for å være fra for eksempel en kjent bank, nettbutikk eller en strømmetjeneste. E-posten sendes ut til flere personer og kan inneholde opplysninger om at det er et problem med noen kredittkort som banken utsteder. Problemet kan imidlertid, ifølge e-posten, lett løses ved å følge en vedlagt lenke til en nettside og fylle inn personalia og kredittkortinformasjon. Denne informasjonen blir så brukt til å tappe kredittkortet for penger. For at det hele skal se troverdig ut så stjeles logoer, signaturer og annet, slik at e-posten ser ut til å komme fra banken selv.

Phishing kan ramme deg, men hvordan?

DDoS-angrep

Også kjent som Distributed denial of service eller tjenestenektangrep er en form for nettangrep. I praksis betyr dette at serveren, applikasjoner på serveren eller nettet inn til serveren overbelastes. Hensikten er å få serveren til å krasje eller gjøre den utilgjengelig slik at annet trafikk ikke når frem. Distributed Denial of Service eller DDoS-angrep brukes gjerne for å lamme tilgangen til en nettside eller tjeneste. Angrepet er designet for å skje fra mange steder samtidig og de ansvarlige har gjerne i forkant infisert en rekke andre enheter, servere og nettsider, slik at disse virker som medhjelpere ved selve angrepet.

På denne måten vil tjenesten din, for eksempel en nettbutikk, bli utilgjengelig for kundene dine. Ofrene for slike angrep er som regel nettbutikker, helsevesen, finans, internettleverandører, utdanningsinstitusjoner og mediahus. Kort og godt virksomheter som tilbyr varer og tjenester via nettet.

Har du råd til at nettsiden din blir utilgjengelig?

Flubot

Flubot er et mobilvirus som til nå hovedsaklig har rammet Android-brukere. Viruset gir angriperne samme kontroll over mobiltelefonen som du selv har, og kan være vanskelig å oppdage eller bli kvitt når det først er installert.

Flubot spres via en SMS med lenke til nedlasting av en app – det som i realiteten er viruset er forkledd som en app du blir bedt om å laste ned. Ved installering gis Flubot utstrakt tilgang til mobilen, noe som gjør at viruset har et veldig stort skadepotensial. 

Dette er flubot og slik kjenner du det igjen

Spoofing/mobilkapring

Enkelt forklart går mobilkapring ut på at svindlere «kamuflerer seg» bak et falskt telefonnummer eller en falsk e-postadresse.

Dette betyr at du ikke får se det ekte telefonnummeret svindlerne ringer eller sender en SMS fra. I stedet får du opp et falskt telefonnummer som svindlerne selv har oppgitt. Dette kan de enkelt gjøre med programvare eller nettbaserte verktøy.

IP Spoofing

IP Spoofing er også kjent som IP-adresseforfalskning eller en vertsfilkapring. Når en hacker endrer en pakkes opprinnelige IP-adresse til en falsk en kalles dette IP-spoofing. På denne måten får de det til å se ut som om trafikken kommer fra en legitim kilde. 

Kreative hackere har kommet opp med utallige forskjellige måter å misbruke spoofing på. Det kan brukes til å angripe individuelle brukere, servere og til og med applikasjoner. 

FragAttack

Dette er en samling med sårbarheter i 802.11 protokollen for Wi-Fi-utstyr. Sårbarhetene handler enkelt forklart om at en angriper som er innenfor rekkevidden til et Wi-Fi-nett, kan misbruke disse sikkerhetshullene til å stjele brukerinformasjon eller angripe enheter som bruker det samme Wi-Fi-nettet.

En potensiell måte å utnytte sårbarhetene på er å klone det trådløse Wi-Fi-nettverket (man- in-the-middle angrep) ved å lokke enheter til å koble seg til angriperens aksesspunkt/nettverk, i stedet for brukerens/virksomhetens eget. 

Dersom trafikken kan nedgraderes fra HTTPS til HTTP, noe som vil si ukryptert trafikk, vil det være mulig å stjele sensitiv informasjon.

Det vil også være mulig å få full tilgang til en Windows-maskin bak en brannmur. Men her er det riktignok utdaterte maskiner med Windows 7 som vil kunne være et mål for sofistikerte angrep ved å bruke ondsinnet DNS kilde, pakkeinjeksjoner og forsere brannmurer.

FragAttack – Hva er det og hvordan kan man best beskytte seg? 

Direktørsvindel

Det finnes flere former av direktørsvindel. Gjerne kjent som Whaling, CEO-fraud, spoofing, vishing eller CxO-svindel. Målet er direktører, ledere og andre nøkkelpersoner med myndighet til å foreta større økonomiske utbetalinger.

Ved whaling ønsker de kriminelle gjerne å lure til seg sensitiv informasjon fra ledere. En CxO-svindel ønsker å lure ansatte til å tro at ledere i firmaet vil ha dem til å godkjenne en større pengetransaksjon. Metodene som brukes er sammensatte av ulik sosial manipulering og består gjerne av både e-post og telefonhenvendelser for å effektuere svindelforsøket. Penger er målet med svindelen.

Slik blir ledere forsøkt svindlet 

Web application attacks

Til tross for fordelene, åpner nettapplikasjoner opp for en rekke sikkerhetshull som stammer fra feil koding. Alvorlige svakheter eller sårbarheter tillater kriminelle å få direkte og offentlig tilgang til databaser for å churne sensitive data – dette er kjent som et nettapplikasjonsangrep eller web application attacks.

Nettapplikasjoner kan bli angrepet fordi koderne gjør feil som lar uautoriserte personer få tilgang til sensitive data eller få administrative tilgangsrettigheter til selve nettapplikasjonen eller til og med serveren. Angrep utnytter vanligvis det faktum at nettapplikasjoner aksepterer brukerdata, og at denne inngangen kanskje ikke blir skjermet for skadelig innhold.