Farene med nedetid: – Vi snakker millioner i håndtering og feilretting

– Det som virker helt harmløst kan få katastrofale følger.

Gjennom mange år som løsningsarkitekt i Telenor har Espen Pedersen sett mange eksempler på hva nedetid kan gjøre med en bedrift.

Alt fra hacking og oversvømmelser til et dårlig oppsatt gjestenett kan være det som stikker kjepper i hjulene. Og samme hva årsaken til nedetid er, finnes det som oftest én viktig fellesnevner:

Det koster. Fra den lille restauranten som ikke får tatt imot bestillinger til digre Hydro, som måtte ut med 800 millioner kroner for å reparere skadene etter et dataangrep i 2019.

– I mellomstore og store bedrifter snakker vi millioner i håndtering, feilretting og å komme tilbake dit man var.

Så hva er truslene for bedrifter – og hvordan sikrer man seg?

En angrepstype som blir stadig vanligere er løsepengeangrep hvor ondsinnet programvare låser alle filene på en datamaskin og krever løsepenger for å låse dem opp.

Da står valget mellom å gi angriperne lønn for strevet i bytte mot at de kanskje låser opp filene – eventuelt å betale eksperter for å kanskje gjenopprette dataene.

– Du kan miste alle kontrakter, fakturaer og korrespondanse – sensitive og viktige ting. Eller at ordrereservene dine er lagret i et Excel-ark som er blitt kryptert og ubrukelig.

Slike angrep kan for eksempel komme fra tilsynelatende legitime lenker sendt via e-post. Heldigvis finnes det filtre som kan stoppe uheldige klikk fra å bli fatale, som Telenors nylig lanserte SafeZone.

– Det er så billig og enkelt å implementere at alle bør ha det, sier Pedersen.

– En rød link som blir markert som ondsinnet klokka ett vil være beskyttet like etter. Da er denne beskyttelsen distribuert ut til samtlige brukere på tjenesten, slik at lenken ikke kan gjøre noe skade.

Og den hastigheten er nødvendig, all den tid truslene på nett endrer seg lynkjapt.

– De som driver lyssky virksomhet forandrer fotavtrykkene sine hver eneste dag.

Har du dårlig internett på kontoret? Last ned guiden og få 10 gode tips til forbedring.

I møte med både brann, flom, tyveri og dataangrep er det ifølge Pedersen én løsning som gjelder over noen andre:

– Gode backuprutiner. Og dataene må være lagret på et annet sted, og helst i skyen i tillegg. Du bør også sjekke at backupen lar seg rulle tilbake. Om den ikke gjør det er den verdiløs.

Med en slik løsning i bunn vil datatapet gjerne begrense seg til det som er kommet til siden forrige backup.

– Med ukentlig backup mister du bare data fra søndag til torsdag i stedet for all data ti år bakover i tid.

Økonomisk blir det også mindre dramatisk.

– Du må ta kostnaden med å reinstallere alle PC-ene, men den er triviell sammenlignet med å miste alle dataene sine.

Ifølge Pedersen er ikke det å sette opp gode rutiner gjort i en håndvending.

– Dette er sånt som kan være vanskelig og tidkrevende om du er daglig leder i et byggefirma, så det er lurt å støtte seg på folk med kompetanse på denne typen sikring.

Det er ikke bare sikkerhetsbrudd som fører til nedetid. Mens tregt nett noen ganger kan senke produktiviteten nesten like effektivt som ekte nedetid, kan det andre ganger være så enkelt som at det foregår graving i området og at en kabel blir kuttet. Så sitter man der.

En god forsikring mot dette kan være å sette opp en ekstraløsning med trådløst eller mobilt bredbånd som automatisk tar over ved brudd i nettleveransen.

Pedersen forteller om et meieri som mistet fiberlinjen sin og glemte å lese alle e-postene de fikk som forsøkte å fortelle dem dette.

– De merket ikke at de hadde kjørt på mobil backup i en måned fordi brukeropplevelsen ikke var blitt dårligere.

Løsninger som dette passer spesielt godt for små og mellomstore bedrifter, sier han – men også større aktører har nytte av den fordi «noe tilkobling er bedre enn ingen tilkobling».

Som det meste av annen nedetid er sikringsgraden alltid et spørsmål om kostnad versus nytte.

– Det kommer an på hvor viktig oppetiden er, og hvor mye man taper per minutt om nettet går ned, sier Pedersen og viser til eksempelet med meieriet.

– Der er regelverket for matvareproduksjon er strengt, så du kan risikere å skylle 5000 liter yoghurt i sluket om produksjonen blir stående for lenge. Det er et betydelig tap.