Sikri knytter kunstig intelligens til tingenes internett
AIoT-plattformen fra Sikri bruker maskinlæring for at du skal få mest mulig ut av sensordataene dine.
Det har aldri vært enklere å koble ting og fysiske prosesser til internett. Sensorer og IoT-teknologi (Internet of Things) kan omgjøre alt fra trafikk og vannkvalitet til data.
Og gjerne mye data – som det ikke er enkelt for et utrent menneskeøye å hente verdi ut av. Her kommer kunstig intelligens inn i bildet.
– Når man sammenstiller data på tvers av flere ulike kilder, kan kunstig intelligens identifisere sammenhenger mellom dataene og oppdage ting man ellers hadde gått glipp av, sier Tanja Strohhammer i programvareselskapet Sikri.
Antall biler på veien om vinteren, temperatur og vindretning. Sammen kan disse dataene si noe om hvordan trafikken bør reguleres for å redusere svevestøv – bare for å ta et eksempel.
– Dette er innsikt man kan bruke til å ta bedre avgjørelser, forutsi fremtidige hendelser og bli mer effektive, forklarer hun.
Nå har Telenor og Sikri inngått et samarbeid som skal sørge for at det blir enda enklere for flere å dra nytte av kraften av KI i møte med sensordata.
Plattform for datadrevne beslutninger
Sikri er et norsk programvareselskap som leverer smarte, trygge og enkle løsninger for en mer effektiv offentlig sektor. Blant kunder finner man kommuner, fylkeskommuner og flere helseforetak.
Et av produktene deres er plattformen AIoT. Som navnet tilsier er dette nettopp en kombinasjon av kunstig intelligens (AI) og IoT.
Plattformen samler data fra virksomhetens egne systemer og sensorer, i tillegg til eksterne kilder som kart- eller værdata. Dataene struktureres og analyseres for å gi brukeren ny innsikt og anbefalinger.
Alt gjøres tilgjengelig i et oversiktelig dashbord, noe som gjør det enkelt å forstå verdifull informasjon.
– Stadig flere bruker sensordata for å måle isolerte hendelser. Men ikke like mange klarer å sette alle sine data i system. AIoT legger til rette for systematiske datadrevne beslutninger, sier Strohhammer.
– Komplett ende-til-ende løsning
Skal man koble ting og prosesser til nettet trenger man – du gjettet riktig – nett. Enheter må være i stand til å sende og motta data, uansett hvor de er plassert. Det er her Telenor kommer inn, som leverandør av landets beste IoT-dekning.
Telenor leverer også sensorer og annen nødvendig hardware, i tillegg til å sette virksomheter i kontakt med partnere som kan hjelpe til med å få IoT-prosjekter på beina.
Gjennom avtalen med Sikri og plattformen AIoT tilbyr Telenor nå en helhetlig løsning for utnyttelse av sensordata. Fra dataene samles inn og lagres – til innsikt og analyse.
– Med AIoT som en del av Telenors IoT-økosystem, får våre kunder tilgang til en komplett ende-til-ende løsning, som rommer alt fra hardware og konnektivitet til datafangst og dataapplikasjoner, sier Tom Carlsen, leder for IoT-salg i Telenor.
Enklere å komme i gang med KI
Ikke minst fremhever han dette som en enkel måte å komme i gang med kunstig intelligens, uten å måtte gjøre alt for dyre investeringer i ny infrastruktur og ressurser. Man betaler kun for det man trenger gjennom et abonnement.
– Dette gir flere mulighet til å teste ut KI-teknologi som prediksjon og automatisering, noe som kanskje før har vært tungvint å komme i gang med, sier han.
Når man setter i gang med datadreven drift, blir sikkerhet desto viktigere. På den ene siden finnes det mange regler og reguleringer man må være i samsvar med, blant disse GDPR. På den annen side er aggregerte data verdifulle, og kan fort bli et mål for cyberkriminelle.
– Sikkerhet er bakt inn i Telenors DNA. Med våre sikkerhetsløsninger, beredskap og overvåkning er du godt beskyttet, legger Carlsen til.
Kongsvinger tester smart teknologi for bedre beslutninger
Strohhammer trekker frem Kongsvinger kommune som et eksempel på hvordan IoT-enheter og AIoT-plattformen brukes i praksis.
– De har en tydelig strategi om å basere beslutninger på fakta for å så sine mål. Dette krever et godt datagrunnlag, sier hun.
Kommunen høster data fra en rekke sensorer i bybildet. Det er både fra sensorer som kommunen eier selv, men også fra andre offentlige aktører som åpent deler sine sensordata.
Data kommer fra blant annet trafikkmålere (som måler antall og retning av gående, syklende og kjørende), sensorer som måler inneklima i kommunens bygg og sittebenker i byrom.
– Utfordringen har vært å samle og aggregere all tilgjengelig data og omgjøre det til nyttig informasjon.
Plattformen kobler dataene sammen og gir sanntidsrapporteringer, med visuelle presentasjoner som grafer, kart, bygningstegninger og statistikk.
Statusrapporter genereres automatisk slik at det blir enkelt for ansvarlige å følge med og sette i gang nødvendige tiltak, avslutter Strohhammer.