– Jeg husker i 1976, da solgte min far hesten, for han mente at den var på vei ut av landbruket. Og etter det har det bare gått utrolig fort med utviklingen, forteller grønnsaksbonde Tor Helge Arnevik (64).
Han overtok driften på Bringsverd gård etter faren i 1981. Sammen med kona og sønnen dyrker han nå årlig frem store mengder grønnsaker – og da spesielt poteter.
– Fra jeg overtok gården på 50 mål, driver vi i dag 850 mål med jordbruk, forteller Arnevik.
– Jeg pleier å si at vi har en gård som er 15 kilometer lang. Min arbeidsdag handler mye om organisering, sprøyting og å holde øye med alle feltene for å sjekke at alt er i orden.
Hjelp til å ta gode beslutninger
Da det Arendals-baserte oppstartsselskapet Agdir AS i fjor kom til Arnevik og lurte på om han ville være med på å teste ut en ny teknologi, som kunne hjelpe ham med å holde oversikten og samtidig spare tid, var han ikke vond å be.
– Bønder har en veldig kaotisk hverdag, der potensielt kostbare avgjørelser baseres på magefølelse og erfaring, forteller André Skoog Bondevik, medgründer og daglig leder i Agdir.
– Vi jobber derfor nå med å utvikle sensorer som kan hjelpe bonden med å ta gode beslutninger, basert på reell sanntidsinformasjon om hvordan ståa er ute i åkeren. Målet er å gi gårdsdriften en større grad av forutsigbarhet.
Alltid oppkoblet via NB-IoT
Løsningen Agdir nå har arbeidet seg frem til, er basert på en «smart jordprobe».
– Det vi leverer er et måleinstrument som har ti års batterilevetid, uten noe vedlikehold – det er bare å stikke i jorda for bonden, sier Svein Arild Frøshaug, medgründer og teknisk leder i Agdir.
For tiden tester selskapet ut en prototype av jordproben, med en planlagt kommersiell lansering neste år.
– Med denne kan vi måle luftfuktighet og lufttemperatur over bakken, samt jordfuktighet og jordtemperatur under bakken – direkte i rotsystemet til vekstene som bonden har, sier Frøshaug.
For å ta i bruk Agdirs system, trenger heller ikke bonden å belage seg på en omfattende montering, forteller han, ettersom all kommunikasjon går via Telenors NarrowBand IoT-nett (NB-IoT).
– Bonden får tilsendt instrumenter, som kommuniserer direkte med narrowband-nettet til Telenor, via det eksisterende 4G-nettet. Det er ingen krav til infrastruktur på gården ellers, dekningen er jo der. Og takket være den ekstreme rekkevidden til narrowband-teknologien, kan jordprobene plasseres hvor som helst – på hvilket som helst jorde over hele landet.
Gjør om data til konkrete råd
For potetbonde Tor Helge Arnevik er det ikke nødvendigvis hvilken teknologi som skjuler seg inni i måleinstrumentet som er viktig – bare han kan bruke det til noe nyttig.
– Min erfaring med de systemene som har vært til nå, er at det lagd for veldig datakyndige folk. Da er det mange ganger vanskelig for vanlige folk å bruke det, det blir for komplisert i daglig bruk, sier Arnevik.
Nettopp dette tydelige ønsket om enkelhet har vært viktig for Agdir under utviklingen av den nye teknologien.
– Vi samler all data fra måleinstrumentene, og sender det via narrowband-nettet inn til vår egen dataplattform. Der konverteres det til forståelig informasjon for bonden, om hvilke beslutninger han bør ta, direkte på hans mobilskjerm. Enkelt og forståelig, sier Frøshaug.
Ved å måle de klimatiske forholdene på hvert jorde helt nøyaktig, kan Agdirs løsning for eksempel gi en pekepinn på når det bør vannes – på hvert jorde. Dette vil deretter presenteres i klartekst for bonden via Agdirs egenutviklede mobil-app.
– Vi sammenstiller måledataene med lokale værmeldinger, og så har vi en datamodell som sier noe om avdamping – altså når det blir et kritisk lavt nivå av vann. Det gjør at bonden kan vanne med riktig mengde, til riktig tid, på riktig sted, sier Frøshaug.
Spesielt etter den tørre sommeren i år, er dette gode nyheter for Tor Helge Arnevik. Han anslår å ha brukt over 500 timer bare på vanning i sommer, der mye av dette nok kunne vært unngått.
– Med avstandene det er snakk om her, vil dette vi tester ut dessuten kunne hjelpe veldig, slik at jeg slipper å ta alle de lange turene bare for å sjekke en vanningsmaskin. Er vannet på? Sviver den bra? Det er sånn jeg skulle ønske at noen kunne gi meg beskjed om på mobiltelefonen, sier Arnevik.
Sparer tid – og penger
En av grunnene til at Agdir er blitt møtt med åpne dører av bønder, er ifølge André Skoog Bondevik at de også ser at den nye teknologien har en klar økonomisk oppside.
– En pall med det dyreste sprøytemiddelet kan raskt havne på en million kroner. Om du ser bort fra arbeidstid, er sprøyting det dyreste en bonde kan gjøre. De sprøyter så lite som overhodet mulig, og går kanskje og irriterer seg over at folk klager på at det er for mye sprøytemidler, sier han.
Men selv om bøndene sprøyter så lite de kan, må de likevel være på den sikre siden. Og da løper utgiftene raskt.
– Med helt nøyaktige målinger kan vi lage et lokalt skadedyrvarsel for det enkelte jordet. Da kan det sprøytes mindre, noe som er bra for forbrukeren og bra for bondens arbeidstid, helse og ikke minst lommebok, sier Bondevik.
Det er nettopp slike muligheter de ønsker å åpne for med innføringen av smart jordbruksteknologi, forteller han.
– Her frigjør vi jo tid, ved å effektivisere og ta bort oppgaver som ikke er nødvendige på hvert jorde. Vi tilrettelegger for mer kvalitetstid. Så kan bonden bestemme selv hva han vil bruke denne tiden til.
For Tor Helge Arnevik høres ikke det feil ut, selv om han åpenbart ikke er av typen som liker å tvinne tomler:
– For meg personlig har jeg ikke hatt så særlig mye ønske om å ha så veldig mye fri om sommeren, for det er da det skjer ting. Men jeg har veldig lyst til å kunne sette meg ned om kvelden, kanskje på lørdagskvelden, og vite at jorda er i hevd, at vannet går, at jeg har kontroll på frost, på fuktighet i jorda, sier han.
– Jeg tror ikke det kommer til å bli så mye mindre arbeid, for arbeid finner man jo. Men at det kan bli et enklere liv? Absolutt, det er jeg helt sikker på.
Fakta om NarrowBand IoT
- NB-IoT er en ny kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig for «ting» å kommunisere via det eksisterende 4G-nettet.
- Nettet er designet for å knytte objekter til internett som er på vanskelig tilgjengelige steder og som tidligere har vært for dyre å koble til internett.
- Sensorene som benyttes er også rimelige i produksjon og har lang batterilevetid, på omtrent 10 år.
- Dette vil gjøre det mulig å koble «ting» til internett hvor det tidligere ikke har vært lønnsomt eller praktisk gjennomførbart pga. strøm og dekningsutfordringer.
Inspirert av trøtt potetbonde
Agdir ble stiftet i 2017, etter et møte med en trøtt potetbonde på et arrangement.
– Der så jeg en som satt i et hjørne og var litt trøtt, og som småbarnsforelder var det noe jeg kunne kjenne meg igjen i. Det viste seg at han hadde sittet hele natta og sovet i godstolen, og stått opp hver andre time for å sjekke om det var frost i potetåkeren, forteller Bondevik.
– Da jeg kom tilbake til kontoret, tenkte jeg at det var rart at det ikke fantes en teknologisk løsning på dette. Jeg begynte å søke etter det, uten å finne noe – verken nasjonalt eller internasjonalt.
Han fant riktignok noen kjempestore løsninger beregnet på omfattende forskningsprosjekter, med masse graving av infrastruktur.
– Men dette var noe som overhodet ikke ville fungert for en vanlig bonde i praksis. Det fantes ikke noe som er så enkelt som det vi nå kan få til, og med den mengden målinger som må til, sier Bondevik.
Ser mot utlandet
– Vi var kanskje freidige i august i fjor, da vi reiste inn til Telenor og sa «hei, her er vi». Men det var full klaff fra første dag, med deres ambisjoner for NarrowBand IoT og hva vi hadde lyst til å få til med teknologien. Så det har vært et veldig godt samarbeid, sier André Skoog Bondevik i Agdir.
Nå jobber de målrettet mot en lansering i Norge – i første omgang.
– Her har vi hatt god dekning i hele høst. Og med roamingmulighetene på samme nett, kan vi deretter se utenfor landets grenser. Det betyr at vi, med samme system og uten store endringer, kan gå ut i det svenske og danske markedet allerede neste år, sier Bondevik.