IoT: Små dingser, enorme muligheter

– Fortsatt er vi helt i IoT-startgropen. I hvert fall målt opp mot hva vi har i vente, sier Morten Revill, Business Development Manager IoT i Telenor. 

Etter flere år som serieentreprenør og innovasjonsstrateg, har han for fullt gitt seg i kast med IoT (kort for Internet of Things, eller tingenes internett på norsk) i Telenor.

– Inntil nylig lå kurven med antall tilkoblede IoT-enheter tilnærmet flat på verdensbasis, med en jevn stigning til dagens nivå på «bare» ti-tolv milliarder enheter. Men bare i løpet av de neste tre årene vil vi se en bratt økning opp til 27-30 milliarder enheter, sier Revill og understreker entusiastisk:

– Det er nesten en tredobling av antall oppkoblede enheter på kloden, bare i løpet av de nærmeste få årene. Nå går sceneteppet opp for enormt spennende muligheter, og jeg gleder meg veldig til å se resultatene av alt dette.

En stor andel av IoT-enhetene vil være smarte sensorer, en viktig nøkkel når mange forskjellige bransjer og industrier skal digitaliseres og automatiseres.

– Stadig flere får nå opp øynene for at de kan sette opp sensorer på en enkel og billig måte, koble på et dashboard i en skyløsning – og få fullt utbytte av dataene som samles inn, sier Revill.

Han peker på noen bransjer der kundene allerede forventer bruk av IoT, for eksempel bilindustrien der «first movers» nå setter standarden.

– Her snakker vi ikke bare om selve bilene, men også hvordan vi lader dem. Smarte billadere benytter allerede IoT-teknologi, som betyr at de kan kobles på nett for å unngå strømtoppene, sier Revill.

Den pågående strømkrisen har fått mange i andre bransjer til å våkne:

– For eksempel ser mange næringsdrivende med store kontorer eller lokaler at «dumme rom» kan gjøres smarte med enkle grep – i praksis en rekke IoT-enheter. Dette er virksomheter som opplever at det å installere noen sensorer og koble på en skyløsning vil resultere i vesentlig reduksjon i strømregningen. Det er en skikkelig aha-opplevelse, sier Revill.

– Og da begynner man jo virkelig å snu andre steiner i virksomheten for å se hvordan denne teknologien kan gjøre ting mer effektivt også på andre områder. Bare se på hva som skjer innen e-helse, industri, landbruk, smarthus – og ikke minst økt fokus på miljø- og klimaeffekter.

I dette krysningspunktet mellom håndgripelige muligheter og tilgjengelig teknologi brygger det nemlig opp til en «perfekt IoT-storm». Og med tanke på miljø og klima skjer det akkurat i rett tid, skal vi lykkes med det grønne skiftet.

– Digitalisering kan bidra til å redusere de globale utslippene med 15 prosent innen 2030, ifølge World Economic Forum. Det er bare åtte år unna, og krever derfor en enorm innsats fra oss alle sammen, sier Revill.

– Og hvordan skal vi gjøre det? Jo, vi må lære oss å installere og ta i bruk disse IoT-sensorene. Vi skal koble opp, vi skal gjøre ting smartere – og på den måten redusere bruk av strøm, vann og andre ressurser det bare blir mer knapphet på.

Det er den aggregerte effekten vi får fra alle disse hver for seg små installasjonene av smarte sensorer som blir utrolig spennende å observere i årene som kommer, sier Revill:

– Ikke bare vil antallet IoT-enheter tredoble seg de nærmeste tre årene, men rundt 30 prosent av all data som genereres vil da komme gjennom disse enhetene – enorme datamengder som 5G-nettet vil klare å håndtere, sier Revill.

Dette er data som vil være gull verdt for virksomheter, med økt innsikt som kan gi bedre beslutningsgrunnlag og for eksempel mer effektiv produksjon i industrien.

– Men den økte datamengden danner også grunnlag for optimalisering av energi- og ressursforbruket vårt, gjennom bruk av kunstig intelligens og maskinlæring.

Med mange milliarder oppkoblede IoT-enheter, sier det seg selv at man ikke kan fly rundt og bytte batterier på disse stadig vekk.

– Enhetene kan være installert på utilgjengelige steder, som på havvindparker, dypt nede i skroget på et containerskip – eller for den saks skyld på selve containerne som sendes verden rundt, sier Revill.

Derfor må IoT-enhetene være strømgjerrige i bruk og ha optimal oppkobling i nettet slik at batteriet varer lenge.

– I praksis betyr dette at enhetene må ligge og «sove» mesteparten av tiden, slik at de bare kobler seg opp mot nettet når det er nødvendig, sier Revill.

Han trekker også frem det ustabile fjellpartiet Mannen som et perfekt bruksområde for IoT-sensorer:

– Her er det avgjørende å hele tiden kunne måle endringer, samtidig som vi alle vet at ventetiden kan bli svært lang. Med IoT-enheter montert kan disse ligge i dvale over 90 prosent av tiden, men effektivt varsle straks noe skulle skje. 

I begge Telenors dedikerte IoT-nett, NB-IoT og LTE-M, finner du en eDRX-funksjonalitet som bidrar til at IoT-enheter som både skal sende og motta data kan få enda bedre levetid.

– Her er IoT-teknologien rett og slett tunet til å operere på mest mulig strømgjerrig vis. Uten dette ville enhetene krevd mye mer interaksjon og potensielt opplevd langt mer nedetid, sier Revill.

Alt du nå trenger for å koble opp en IoT-sensor, er i utgangspunktet et SIM-kort og et IoT-abonnement fra Telenor – slik at enheten kan kommunisere med omverdenen via mobilnettet, uansett hvor den blir plassert.

– Så kan den ligge der og gjøre jobben sin. Ikke bare i noen få år, men gjerne i ti-tolv år, før du må inn og bytte batteri. Det er «install and forget» i praksis, sier Revill.

– Og nettopp denne enkelheten er avgjørende for at IoT-terskelen blir senket nok til at teknologien tas i bruk i bred skala. Først da blir effekten av IoT-teknologien så omfattende at den kan utgjøre en reell forskjell, også i bærekraftsammenheng.

Les også: Derfor er mobilnettet den beste løsningen for IoT

– For mange virksomheter har IoT-initiativer vært noe som rett og slett ikke har vært mulig å gjennomføre på en økonomisk forsvarlig måte. Nå er det brått blitt lett tilgjengelig teknologi for transport av data over sikre nett, sier Revill.

Han peker på en modning av både teknologien og i markedet: 

– Det er nå lettere å synliggjøre hvilken gevinst virksomhetene kan få ut av IoT-investeringene. Det har også gjort det lettere for beslutningstakere å starte-IoT prosjekter, sier Revill.

Takket være våre 4G-baserte IoT-nett, som gir full dekning over hele Norge, kan også hele landet dra nytte av teknologien.

– En iboende egenskap i det mobilbaserte IoT-nettet til Telenor er at det når ut til de innerste kroker og ytterste øyer i landet vårt. Dermed kan vi også knytte alt fra havbruk til landbruk opp til skyen via IoT – med alle fordelene det medfører, sier Revill.

Samtidig underslår han ikke at det for mange fortsatt kan være komplisert å komme i gang med IoT – om ikke annet fordi de ikke vet hvor de skal begynne.

– Det er visse brikker som må på plass – og dette er brikker som Telenor kan hjelpe til med å få på plass, gjennom vårt økosystem med IoT-partnere. Selv sitter vi ikke på alle løsningene, men vi knytter nå til oss de beste IoT-aktørene i markedet, sier Revill.

– Vårt mål er å sikre at du har alt du trenger for en fullt operativ IoT-løsning – slik at du kan nå dine mål.

Ønsker du å ta en prat med oss om IoT?